[BIN: 2868]

Åsmund Fregdegjeva

Oppskrift udatert av G. O. Greve etter ukjent sanger, uten lokalitet .

1. De va Irlanns kongje saa boll
han tala te sine mænn:
kven vi reise te trollebotn
aa hente mi systeri hjem?
-Er ingjen dagjen. -
2. Aa de va Aasmunn Frægdegjæven,
han va naa saa fræk en mann:
vi du reise te trollebotn
aa hænte mi systeri heim?
3. Hot heve eg imot deg brøte,
kongjen der du stend,
vie du vi endeleg veta meg
længst nor i den mørke heimen,
4. Ja vi du reise te trollebotn
aa vaage fe hennar ditt liv,
ho sko blive di onge brur,
ho æ saa vent eit viv.
5. Ja gjæve du meg systeri di,
jomfru Ermelinn heiter,
saa reiser eg nor i den mørke heimen,
som ingjo soli skin.
6. Saa vatt di upp de silkjesegel,
saa langt uti have di sætte,
di ville kje segle paa bonkjen struke,
før trollebotn var imot skjæfte.
7. Hokke vi de mine brøanne tvo,
anten vaagte mitt skip onde øy,
hell de vi inn i bergje gange.
8. Aa de va Aasmunns brøanne tvo,
di va baade onge aa blauge:
De høyre me vel paa broren konns,
at han vi veta konn daue.
9. Me tør inkje inn i bergje gange
aa hent ut den vene møy,
me vi helle vogte frægden skipe onder øy.
10. Aasmunn han spilar itte bergji blaa
aa itte di høge tindar
baae honoms brøar næ mæ strondi sto saag,
taarinn paa dei monne rinde.
11. Som han kom seg i de fyste hadde,
der var naa saa onderleg vore,
dukanne va uti bloe treggne,
smaa ormane spila itte bore.
12. Som han kom seg i de andre hadde,
der va en større vaae,
gongekjæri paa golve sto,
smaatrolli maa ivi di raae.
13. Aa som han kom seg i de tree hadde,
der va saa lysteleg inne,
der va femten sængjer av silkje afrædde;
Aasmunn kasta seg i eina kvilo,
der somna guten snædde.
14. Inn saa kom den vene jomfruga
som Aasmunn skjille faa,
ho ha haare som sponne gull
aa vippa i silkjetraa.
15. Inn saa kom de vene jomfruga
va smal som liljevann;
Aasmunn onda kjelle sprang,
tok hennar inn i sitt fang.
16. Slepp meg, slepp meg Aasmunn,
halt meg kje længer i fang,
kjæm o inn ho skomegjyvri,
ho et upp om dæ va sant Olavs mann.
17. Ja lat ho koma ho mest ho vi,
ho skul itte rose derutav,
eg heve saa gott eit svær,
eg tænkjer eg bærjar meg sjav.
18. Aa de va den vene jomfruga,
ho seg uppi sængji sætti:
de vøre fulle gott aa lilje den svenn,
kom der bare ikje anna ette.
19. Inn saa kom den skomegjyvri,
ho gjore baade grutte aa grinte:
hot æ de fe eit tekjebaan,
som hælle mitt vene vive.
20. Hokk' e som kallar meg tekjebaan,
han sko itte baando leite;
men kalle meg Aasmunn Frægdegjæven,
de vi denne guten heite.
21. Aa høyre du de, du skomegjyver,
aa hot eg spøre naa deg:
hor hæv du fengje de breie gullbelte,
som du bær ikringom deg?
22. De fekk eg ifjor i joleti,
i herre Sant Olavs kvælle,
me ville kons kongje av live taka,
saa seint om en joleftas kvælle.
23. Fe inn saa kom den vigslekadden,
eg totte kje honom lie,
di skvætte ittæ meg ell aa ellmyrju,
de monne meg inkje bie;
men di skvætte itte meg vigslevatne,
eg kjænner ennaa hor de svier.
24. Eg fornam der va ell paa londo der,
eg aatte der ingjen fre',
saa sprætte eg bælte af kongjens rygg
aa smaug saa i jori ne.
25. Ja høyre du de, du Aasmunn
aa hot eg seie deg,
du hitar de jønne du heve glohett,
aa ræke de inn te meg.
26. Aa de va Aasmunn Frægdegjæven,
han rænde daa te mæ avle,
saa rænde han te den skomegjyvri,
saa odden sto igjennan hannas navle1.
1(Det var nemlig den eneste maade hun kunde dræbes paa, nemlig naar hun rammedes i navlen)
27. Saa sa o de, den skomegjyvri,
daa ho datt daa daue te jor:
u sko kje livans av bergje koma
aa inkje ivi den salte fjor.
28. Inn saa kom di smaa bergjetrolli,
di va baade leie aa jote:
hot tru de felar sæle mori konns
mæ ho spænner saa titt mæ foto.
29. Saa høggje en te alle smaa bergjetrolli,
som han fyri augonne saag,
saa gjekk en seg utav trollebotn,
saa den flaut i blo aa vaag.
30. De va Aasmunn Frægdegjæven,
han va daa saa vrei uti sinn,
saa gjekk en seg i drykkjesalen
aa leikar mæ sabelen sinn.
31. Saa tok naa han baade gull aa sylv,
saa mykje som der va finne,
saa tok han skjønne jomfruga,
aa reste over bjerg aa tinde.
32. Aa de va Aasmunn Frægdegjæven,
han gjekk seg te strand,
borte va honoms brøanne tvo,
aa inkje skip va der fyri land.
33. Saa fant han den bronfolen,
han va uti rouagull bonden:
borte æ dine brøanne tvo,
fe skomegjyvri heve me bonde.
34. Aa de va lille bronfolen,
som va uti rouagull bonden:
kan du kje sømje mæ meg ivi hav,
saa skai du kje stande bonden2.
2(De følgende vers mindtes meddeleren i begyndelsen ei, men ved at betænke seg noget kom an efter dem saaledes)
35. Gjæve du meg di høgre haand?
Som gud gav honom te raae,
saa sa en de Aasmunn Frægdegjæven,
men saa sko du bera konn baae.
36. Saa va de han lille bronfolen,
han va saa raske paa fot,
han saamde vatne,
som de va faste jor.
37. Aa de va Aasmunn Frægdegjæven,
han va saa frækk en mann,
saa høggje en folens høvue av,
saa blei de en kristen mann.
38. De va Aasmunn Frægdegjæven,
han frælste de skjønne liljevann,
saa høggje en folens høvue av,
saa blei det kongjens søn av Engellann.
Ekstra opplysninger