[BIN: 2788]
Hemingen og gygri
Oppskrift udatert av Moltke Moe etter ukjent sanger, Bø, Telemark .
1. | Han rende bratt å han rende flatt, å skjia onder hannom mone flote, så blei han vare på bergje blå at kola dei mone roke. -Fer onge Hemingen han konne så væl på skjia renne - |
2. | "Å sitte du dær, du skomegjyvra å rakar mæ nåsænn i elle, å kjære vene lån meg hus i nått te tørke mine våte bjønnfellar!" |
3. | Å dæ va nå den skomegjyvra ho gloste seg ivi nakke: "Hått æ dæ fer ein horeson som så drestug te meg tor snakke?" |
4. | "Å ikkje æ eg nokken horeson å ikkje så vi eg så heite; men eg æ kommen i bergje inn å etter fru Guro mon leite." |
5. | "Å æ du nå kommen i bergje inn i bergje vi bygge å bo, så fær eg reise meg ut på hei mine ølløve mågar å bjo!" |
6. | Han leita ute, han leita inne, han leita i (h)ver den vrå, å te sist så kåm 'n nå dit som små nyklænne låg. |
7. | Så læste han opp dn fysste dynn, så læste han opp den andre, så læste han opp den trea dynn, å dær satt jomfruga fanga. |
8. | "Å Gu velsigne deg onge Heming, å Gu velsigne dig! å æ du nå kommen i bergje inn dæ kjem te koste ditt liv!" |
9. | Så tok han mæ seg søll å gull te femten hestars tyngde, så tok han mæ seg den onge jomfruge å dæ va mot gjyvras vilje. |
10. | "Skam så fær deg onge Hemingen! Skam så fær ditt liv! Du stal av meg mitt gull å søll, dæ kjem te koste ditt liv." |
11. | Jomfruen blev så forfærdet da hun hørte gjyvras tale, ho felt da au av skjia ne te jorden i en dvale. |
12. | Så to han opp den gvite mjell å strauk på hennars brøst: "Å statt nå opp du unge jomfruve, fer skjia ska væra din trøst!" |
13. | Å kongen han resste seg oppå væren, han gloste seg ut så vide: "Anten æ Hemingen vonn hell vrei me sola skin onder hannoms skjie." |
14. | "Nei ikkje æ Hemingen vonn hell vrei om sola skjin onder hannoms skjie, men etter kjeme den gamle goma, ho æ ' kje så go å bie."
|