[BIN: 2782]

Hemingen og gygri

Oppskrift 1878 av Moltke Moe etter Eivind Aarlia, Åmotsdal, Telemark .

  -Det va no den Hemingen unge
han kunne so væl på skia renne-

han rende bratt og han rende flatt
og skia onder hanom mon flote
So blei han vare på berget blått
All kåla dei monne roke.
Å hør no du den skoge gyver,
som Karar mæ nåsånn i elde
vi du no låne meg hus i natt
te å tørke mine femten våte bjønnfellar.
Å det va no den skoge gyvrå
ho stirde seg over nakkje
Hot æ dæ no for ein horuson,
som so dristug ti meg tør' snakke?
Å inkje æ eg nokon horuson
å ikkje vi eg dæ heite,
men eg har Kommi i berget inn
fe eg vi etter Guro leite.
Å e du no Komen i berget inn
å i berget vi bygge å bo
så vi eg meg oppå lande rie
mine ølløve mågar å bjø.
Så trekkte ho Gråmann af stallen ut
han va femten ælnir frå hov ti bog
å enda slang gyvras' s bein neatt jora.
Han leita ute å han leita inne
enda han kunne dei små nyklene finne.
Men så fann han dei nyklar små
som va ti hver ein vrå.
Så løfte han op den fyrste dør
- andre
- trea dør,
deri satt brura fangen.
Å Gud vælsigne deg du onge Heming
- deg.
E du no komen i berget inn
det gjelde vist begge 'kons liv.
So tok han søll å so tok han gull
te femtan hestars tyngde
deretter tok han det skønne viv,
det va imot gyvras's vilja.
Dæ va nå den skønne jomfru
da ho hørde den gyvras's tali
da falt ho av skia ne
te jorden i en dvale.
Så tok han av dæ gvite mjell
å strouk på hendes brøst.
Å statt no opp du skønne
fer skia ska bli kons trøst.
Å ikkje e H. onge hverken rædd eller vrei
om sola skin onder hans skio
men etter kjem ho gamle gomma
Ekstra opplysninger