[BIN: 2732]
Unge Råmund
Oppskrift 1922 av T. Hannaas etter Olav Eivindsson, Austad, Sætesdal .
1. | R(amund) gjekk seg på laiganvoll, h(an) sjunta mæ sitt svær femten bøta på ryggjen h(an) bar h(an) åtte kje klæann bet -Dai kjene meg fullå væl sa han rike Ramund.- |
2. | R(amund) gjekk for si moder a kjære Kjære moder du sjere meg klæi dai andre riddara ville meg hæi De lika kje eg sa h(an) r(ike) R(amund). |
3. | So tok h(an) den stygge veven i benkjen h(an) låg vepten va av nottla o varpe av viddjene små. Dai kjena meg fullå væl, sa h(an) r(ike) R(amund). |
4. | So tok han ---------------- mest h(an) kunde orke o bere x) so raist h(an) ti nester by Lille kjæreste du sjere me klæi xx) En klædning fullå go, sa h(an) r(ike) R(amund). x) bera xx) klæa |
5. | Tak du den stygge veven å segg du hev an tapa du vait kje r(ike) R(amund) ko lykke gut hev deg skapa En skabning fullå go, sa h(an) r(ike) R(amund). |
6. | Tak du den stygge veven å tro an ne i dy eg tager skru o skarlagen o sjer deg klæe av ny. De vait eg visst du gjeri sa h(an) r(ike) R(amund). |
7. | So tok ho saks o sjæri so skar ho R(amund) klæi o fader o moder dei såge derpå vat gjerning hu vilde jere De jer u for meg, sa h(an) r(ike) R(amund). |
8. | Inn kåm 'an ungan x) Helje Kvass o murann svikta unde tilje; Høyr du de kongen du gjeve me dotte di o de mæ båe dykkå vilji Du ska late hannem vere sa h(an) r(ike) R(amund). î x)onge |
9. | Høyr du de r(ike) R(amund) du vil nå hende avstanda du møter meg på leiganvoll i krigen x) ska du bli fanga. Eg tore nokk møte, sa h(an) r(ike) R(amund). x) kriken |
10. | Tilegaste mårgånen då solei ho røa i leiann då sto den rike Ramund upp o sjepte klubbå sine. Nå lag eg meg ti a strie, sa h(an) r(ike) R(amund). |
11. | R(amund) gjekk seg x) på leiganvollen henn der møtt 'an ungan Helje Kvass mæ atten tusen mann. Nå ska me dusten ria, sa h(an) r(ike) R(amund). x) gjekk sig |
12. | Den fysste dust de sammen red o de va alt av gama Dai trødde bergje under sin fot som dai ha vor' klamra mæ hamra Nå trødde me fulla sakte, sa h(an) r(ike) R(amund). |
13. | Den anden dust de sammen red o de va alt av vraii, da trødde bergjei unde sin fot Som dai ha vor' stampa i lairi Nå trødde me fullå, sa h(an) r(ike) R(amund). |
14. | So tok h(an) adde kongens mænd o hoggje dairis hoved ifrå foruten h(an) unge Helje Kvass h(an) slapp utå ain roandes båt. Nå slapp du meg fullå skammleg, sa h(an) r(ike) R(amund). |
15. | Høir du de r(ike) R(amund) du vil nå late meg live syv tønder av det røde gull så gjever jeg dig. Du slengje litt etti på den åttende, sa h(an) r(ike) R(amund). |
16. | So drakk dai den fysste dagjen, den airi ti kvellen då laiddist r(ike) R(amund) Nå drakk me fullå lengji Nå ------ alt for lengji, sa h(an) r(ike) R(amund). |
17. | De va nå r(ike) R(amund) mæ sitt svær so brå. so tok h(an) ungan Helje Kvass o hoggje hass hoved ifrå. Nå gjor' eg gud-sellen, sa h(an) r(ike) R(amund). |
18. | Tilegaste um morgånen då solei ho røa i leiann då såg h(an) Langbeint rysi framte mæ fjellei munne skrie Du skrai deg bæri hit, sa H(an) r(ike) R(amund). |
19. | Slik 'an svin-juring hev eg sett før o lagt hass augo tisama De gjer du kje mæ meg, sa h(an) r(ike) R(amund). |
20. | So tok h(an) rysen i rysens skjegg o kjødet lossned frå tanna Nå va du likar ai haie baist hell du va 'an kristen mann. Kvi grin du so stygt o kallegt, sa h(an) r(ike) R(amund). |
21. | De va nå r(ike) R(amund) mæ sitt sverd so brå so tok h(an) Langbaint ryse o hoggje hass hoved ifrå. No æ eg herre yve dai adde, sa h(an) r(ike) R(amund). |
22. | So tok h(an) so meget sylv o gull han lade på skjip o båta so ailt h(an) seg unde kongens gård o va både gla o kåte. Kvi må mi kje okko glee, sa h(an) r(ike) R(amund).
|