[BIN: 2730]
Unge Råmund
Oppskrift 1922 av T. Hannaas etter Olav Eivindsson, Austad, Bygland, Sætesdal .
1. | R(amund) gjekk seg på læiganvoll, h(an) sjunda mæ sitt svær, femten bøta på ryggjen h(an) bar h(an) åtte kje klæann bet -Dei kjeme meg fullå væl, sa han Rike Ramund.- |
2. | R(amund) gjekk for si moder a kjære Kjære moder du skjere mig klæi Dæi andre riddare ville meg hæi De lika kje eg, sa h(an) R(ike) R(amund). |
3. | So tok h(an) den stygge veven i benkjen h(an) låg, vepten va av nottla o varpe av viddjene små, Dæi kjeme meg fullå væl, sa h(an) R(ike) R(amund). |
4. | So tok han ------------------ mest h(an) kunde orke o bære x) so raist h(an) seg ti nester by' Lille kjæreste du sjere me klær xx) En Klædning fullå go, sa h(an) R(ike) R(amund). x) bera xx) klæa |
5. | Tak du den stygge veven å sigg du hev 'an tapa du vait kje r(ike) R(amund) Ho lykke gut hev deg skapa. En skabning fullå go, sa h(an) r(ike) R(amund) |
6. | Tak du den stygge veven å tro an ne i dy' eg tager skru o skarlagen o sjer deg klæe av ny. De vait eg visst du gjeri, sa h(an) r(ike) R(amund). |
7. | So tok ho saks o sjæri so skar ho R(amund) klæi o fader o moder dei såge derpå var gjerning hu vilde jere. De jer o for meg, sa h(an) r(ike) R(amund). |
8. | Inn kåm 'an ungan x) Helje Kvass o murann svikta unde tilje; Høyr du de kongen du gjeve me dotte di o de mæ båe dykka vilji. Du ska late hannem vere, sa h(an) r(ike) R(amund). x) onge |
9. | Høyr du det r(ike) R(amund) du vil nå hende avstanda du møter meg på leiganvoll i krigen x) skal du bli fanga. Eg tore nokk møte, sa h(an) r(ike) R(amund). x) kriken |
10. | Tilegast mårgånen då sola ho røa i leiann då sto den rike Ramund upp o sjepte klubbå sine. Nå lag eg mig ti a strie, sa h(an) r(ike) R(amund). |
11. | R(amund) gjekk seg x) på leiganvollen henn der møtt 'an ungan Helje Kvass mæ atten tusen mann Nå ska me dusten ria, sa h(an) r(ike) R(amund). x) sig |
12. | Den fysste dust de sammen red o de va alt av gama Dai trødde bergje under sin fot som dai ha vor' klamra mæ hamra. Nå trødde me fulla sakte, sa h(an) r(ike) R(amund). |
13. | Den anden dust de sammen red o de va alt av vraii, da trodde bergjei unde sin fot som dai ha vor' stampa i lairi. Nå trødde me fullå hart, sa h(an) r(ike) R(amund). |
14. | So tok h(an) adde konjens mænd o hoggje dairis hoved frå foruten h(an) unge Helje Kvass h(an) slapp utå ain roandes båt Nå slapp du meg fullå skammleg, sa h(an) r(ike) R(amund). |
15. | Høyr du de r(ike) R(amund) du vil nå late me live syv tønder av det røde gull så gjever jeg dig. Du slengje litt etti på den åttende, sa h(an) r(ike) R(amund). |
16. | So drakk dai den fysste dagjen, den airi ti kvellen Då laiddist r(ike) R(amund). Nå drakk me fullå lengji, Nå ---------------- alt for lengji, sa h(an) r(ike) R(amund). |
17. | De va nå r(ike) R(amund) mæ sitt svær so brå so tok h(an) ungan Helje Kvass o hoggje hass hoved ifrå. Nå gjor' eg gud-sallen, sa h(an) r(ike) R(amund). |
18. | Tilegast um morgånen då solei ha røa i leiann då såg h(an) Langbeint rysi framte mæ fjellei monne skrie Du skrai deg bæri hit, sa h(an) r(ike) R(amund). |
19. | Slik 'an svin-juring hev eg sett før o lagt hass augo tisama De gjer du 'kje mæ meg, sa h(an) r(ike) R(amund). |
20. | So tok h(an) rysen i rysens skjegg o kjødet lossned frå tanna Nå va du likar ai haie baist hell du va 'an kristen mann. Kvi grin du so stygt o kallegt, sa h(an) r(ike) R(amund). |
21. | De va nå r(ike) R(amund) mæ sitt sværd so brå so tok h(an) Langbeint ryse o hoggje hass hoved frå. Nå æ eg herre yve dai adde, sa h(an) r(ike) R(amund). |
22. | So tok h(an) meget sylv o gull han lade på skjep o båta so sailt h(an) seg unde kongens gård o va både gla o kåte. Kvi må mi kje okko glee, sa h(an) r(ike) R(amund).
|