[BIN: 2713]
Unge Råmund
Oppskrift 1891 av Moltke Moe etter Lars Veslestoul, Seljord, Telemark .
1. | Her bur ein kar ikkji langt herifrå å honom kallar di Stein han heve fengji seg dei sønine tolv å dæ æ ingjen kar bare ein. -"Å dæ æ nå fulla eg, " sa 'n onge >NAMN>R(åmonn) . - |
2. | Onge R(åmon) tener seg i kongjens går å kongjens hovmænn dei spottar å hæer honom. "men eg fær væl lite bæe te klæer, " sa'n onge R(åmonn). |
3. | Å dæ va o(nge) R(åmonn) han lot sig gange te sin stifmoder inn |
4. | "Høre du stifmoderen min du skå meg klæer skjera te kongjen vi hava meg te tenest honoms hofmænd meg spottar å hæer." |
5. | Å varpe dæ va utav nosleris å vefta mæ vijeren hare "Eg fær væl lite bære te klæer, " sa han o(nge) R(åmonn). |
6. | Å varpe -------------------- var vefta mæ --- småe "Å dæ æ ingjen silkjeduk, " sa' han -------------------- |
7. | Å dæ va onge R(åmonn) han lot seg gange inn te kongedotrinn: "Høyre du kongsdotteri, du skå meg i klæi skjera. fe fai din vi ha meg te tenest honoms hofmænn dei spottar å hæer meg." 7b.Ho rekkte upp silkjedukjen den lange så skar' o 'en onge Råmund i klæi å dei båte store å mange. |
8. | Å kongjen å droningji ondrast på dæ hot fæ R(åmonn) sku hava slike klæer "Å de tar ikkje ondrast på dæ", sa han o(nge) R(åmonn). |
9. | Dæ bur ett troll uti læng i nor som ville kongsdotteri hærje kongjen visste seg ingjo råî si dotteri ville han verje. "Å me sku væl fulla verj 'o då, " sa' han o(nge) R(åmonn). |
10. | Å inn så kjæm han Hølje Kvass han stuka på kvor den tile: "Høyre du kongje, då skå mæg di dotteri gjeva å dæ mæ all goa vilje." |
11. | Å dæ va kongen han blei båtte roa å blå men te svara onge R(åmonn) "Du sko o slett inkje få." |
12. | Å dæ va no han Hølje Kvass, han lyfte på kvo den hæle "Hot æ nå dæ e ein liten gut, som trur seg såssa væle?" "Å d'æ nå væl fulla eg, " sa han (onge Råmonn). |
13. | Å dæ va nå på alle mollo x) "(Høyr du o(nge) R(åmonn) imorgo skå du meg møte ja på dei leikarvollo." "Der skå eg visstnok møte, " sa' han (onge Råmonn). x)møllo |
14. | Fyri gjekk kongjens hofmænn i brynjune vie å sie, kongjen å dronningji gjekk etter dem, etter gjekk Råm(onn) bondeson (han) skefte på klubba den frie. "Nå æ den klubba skeft", sa han (onge Råmonn). |
15. | Å dæ va nå en H(ølje) K(vass) han snedde te kongjens merkje, kongjen å drånn(ingji) såg derpå, di skalv av alle kræfter. "Å de tar inkje skjelve så hart, " sa' han (onge Råmonn). |
16. | Å dæ va o(nge) R(åmonn) han letta på klubba den frie, så slo'n te honom H(ølje) Kvass, honoms alle sjou hovu i lutin' mon drive. "Å no slo eg hoste hart, " sa'n (onge Råmonn). |
17. | Å de va onge R(åmonn) han såg seg villt i ville fjoro der såg 'en svenn Uvillson i sterke jønnbåten rodde. "Å ro no hit te meg, " sa'n (onge Råmonn). |
18. | "Å eg hev fari villt i nott å villt i ville fjord, å leita etter honom H(ølje) Kvass, fe dæ va min mobroer. "Ja va dæ mobro din, så va dæ frænden min, " sa'n (onge Råmonn). |
19. | Å dæ va svenn Uvillsvenn han grinte i sine tænnar: "hokken hev gjevi o(nge) R(åmonn) Hølje Kvasses svær, hoss 'hev du fengji dæ i hændar?". "Å eg mone dæ få, " sa' (n onge Råmonn). |
20. | Så snedde han te han Uvillsven så han datt ivi enda så blei dæ dermæ ende.
|