[BIN: 2663]
Torekall vinn att hamaren sin.
Torekall
(fleire alternative titlar)Oppskrift 1877 av ukjent etter ukjent sanger, Kvåle, Vestre Slidre, Valdres .
1. | Torekall kom se or skoge heim, - trøytte var han og mode - tjuva' ha' støle burt hamar'n hass, han visste kji kem so dæ gjorde. -/Torekall tøyume no følin sin mæ taumo./ - |
2. | "Høyre' du Loke Lauvøy, du leigedrengen min, - du ska' fljøge alt land ikring og leite upp hamaren min." |
3. | Dæ var han Loke Lauvøy tok han aat sino bvengji, flaug han se so høgt i sky, at nære han flaug sin sprengji. |
4. | Daa han kom se aat Gremmeli-gard, sto Gremmil o rørde i elde: "Ko æ dæ no tids uti Æsagarde no Lokjin æ ute um kvelde? |
5. | Ko æ for ti'ind i Æsgarde o uti dino londo? Laupand kjeme du med slik fjett som var du jaga med stongo." |
6. | So æ tiind ifraa Æsgarde ho vond æ og inkji god'e: Torekall har sin hamar mist, han visste kji kem det gjorde. |
7. | Høyre' du gamle Gremmil ko e no seie' de: Har du Torekalls hamar go', du døl han inkji før me'." |
8. | "E har no hass hamar take, e døl hono inkji eit ord: aatte ælne og nie favna' har e grave han ned i jord. |
9. | Inkji faar han att hamaren sin, minder han faar det med saatte, minder han fløt og fører her heim den yngste systre han aatte." |
10. | Lokjen han tok aat vengen sin, - nære flaug han sin sprenge; kom han se' aat Æsgarde før Torekall gjikk se' aat senge. |
11. | "Grimmen har din hamar take, han døl det inkji eit ord: aatte ælne og nie favna han ha' grave han ned i jord. |
12. | Inkji faar du att hamaren din, minder du faar han med saatte, minder du fløt og føre der heim den yngste systre du aatte." |
13. | Det var fruga Valborg, ho vart so ille ved ord; henne dreiv blodet som ei jord. |
14. | "No vilja me taka han Torekall, væl vilja me byste hass haar, klæ so paa hono brureklæo, og føre n aat Gremmeligaard." |
15. | Dei toko daa si veslare brur og henne haare bysste; so snare daa vøro dei bruregjento', dei klædde paa brure fysste. |
16. | Inn kom grimme jutulen og saad paa Valborg=skara: "Hente meg hit mine beste klæo og late meg fagran varda." |
17. | Uksekroppen so aat ho upp og tvo punds kjel med kaal, alle dei brød som baka var taa femta skjeppo med saa(d). |
18. | Femta spekjilaksa aat ho upp og nokre andre smaa fiska'; dette var brure si beste spise, før ho lengta ette' drikke. |
19. | "Eg gjere no baade skjek og skjølv, eg gjet inkji drikke taa hødno: du gjeve meg drikke taa bøllestampo og føre so hit med stongo'." |
20. | Til svara grimme jutulen heime uti sinom velde: "Eg alder ha sett nokor veslare brur ha ete meir um kvelde." |
21. | Svara so Lokjen leigemann, han smilte unde sitt skjinn: "Ho har inkji ete paa aatte daga', so ha' ho lengta te din." |
22. | Det var gamle Gremmil, han gleddist ved dei ord; snart kom Torekalls hamar fram, vart lagd paa brurebord. |
23. | Ætte vøro dei smaatrølle so' børo den hamaren inn; brure tek'n med eine hønd'n og sting 'n unde sitt skjinn. |
24. | Og det var den unge brure, spring ho so lett over bord, slo ho den grimme jutulen so han datt daud te jord. |
25. | Og det var den unge brure, spring ho berge ikring, slo ho dei andre smaatrølle so dei laago alle i ring. / Torekall tøyme no følin sin mæ taumo./
|