[BIN: 2644]

Hermod ille

Oppskrift 1864 av Sophus Bugge etter Gunnild Sundsli, Fyresdal, Telemark .

1. Hadden' han ha dei Søninne tvo
æ båe utav eino frigde'
den eine va ungan Eirik
den aire Hermo den idde
-No æ ho venaste lilja vunnæ. -
2. De va iddan H.
de fyste han sprette tennar
augo dei sto i tavlebori
å hugjen i Jomfruvas hendar.
3. H. han ligge på Serklands Golvi
han skjere fokkji i føtann
etti so hjeme hass sæle fairen
han bye fyr' Gutungjen bøtar.
4. De va ungan Eirik,
han æ so bloug ein Dreng
fyst de gjelle på hare livi
han trottar inkji bloi de renne'.
5. Der va iddan H.
han lete sitt Sværi brå
han hoggji på ungan E. so hart
de skjein både roue å de blå.
6. De va i. H.
han hoggji av anli
han - E.
at adden sto i hass navli.
7. Idd'e so æ du H.
å iddi so monne deg hende,
vender du inkji atte mæ vondskunne di'
so lete kungen deg hengje.
8. Ven'e so æ du fai min
å vent so gjenga du klædde'
men de heve Gud deg ti møie lagt
kvor dagjen so gjenge du rædd.
9. De va Særklandskungen
han heitar på Sveinanne tvo
di be han iddan H.
i Salen for meg inngå.
10. Inn kom iddan H.
å steddest han for bor
hot vi du meg Serklands kungje
mæ du heve sendt meg bo.
11. Idd'e so æ du H.
å idde so monne deg hende
vender du inkje atte mæ vondskinne di'
so vi eg late deg hengje.
12. Derfyri so drap eg han Eirik broe min
eg ville inkje mæ han deile
eg ræddes at de blei 'kji kot ein Gjeiteherri
som du å dei aire fleire.
13. De va Serklands konge
han spyre si dotter um rå
kvor ska mi no H. døme
hell han ska av landi gå.
14. De va ho Hæge fruva
ho rår di råir ho kann
døm han H. uslekjen
å lyse so han av land.
15. uleselig
at eg i hugjen tiss skjelve
eg tor'e væl gange at høie loft
å tale mæ fruva Helge.
16. Kjovænne å so trælanne
dei heve frie i landi
men inkji dei i H.
du auker deg sjave den vandi.
17. Kjovanne - i landi fre'
fyrutta dei -
du hev inkje nåttegre.
18. De va i. H.
han skreier seg framte mæ borgjir
no gjere Hæges oræ meg verr
hell adde me løynde sorgjir.
19. De va i. H - takji - sakjir.
20. Dei låg ihop den heile nått
alt mæ kvoraires sie,
den nåttæ lei å dagjen kom
dei skjuldest mæ sorg å kvie.
21. So gjek dei på den vestre bro
som Gud gav dei ti råde
der svor dei kvoraine si tro
å eien so svor dei båe.
22. De va i. H.
han gjenge seg ne ti strand
de va Hæge fruva
ho fygjer på kvite Sand.
23. Um tala iddan H.
mæ de same han gjekk um bor
høyrer de fruva Hæge,
uleselig
24. H. han reiser at østresjø
han gjere både røvar å brenner,
de gjere han for H's Skull
for han leikar hug på henni.
25. Tyrkjen han ligg i ÷ - sjø
han sele bå rug å malt
men etti kjem i. H.
han røvar ifrå han alt.
26. De va ungan Holgjeir'en
han kom seg riande i går
han be um H. fr.
um han kan hende få.
27. Ti svora Serklandskongjen
ti svora han på stand
ja du kan få Hæge fr.
no æ H. rømd av land.
28. Tilæg um en Sondagsmorgo
fyrr solæ den rann på tinde
de va Hæges' akt so stor
Havekallen på sengjæ å finne.
29. Høyrer de gamle Havekall
hot eg bee deg
du ska reise ti ÿstresjø
å hente H. te meg.
30. Slett inkje eg de tor'e
å slett inkje eg de må
fær kongen de å vite
han lete meg ihel slå.
31. Ho kasta dei ramme runir
på Havekallens båt
ti mei han ti landi rodde
uleselig
32. H. han stend i fremri stavn
han ser seg ut so vie
hisset ser eg en liten båt
so sårt imot bylgen mon skride1.
1stride
33. De va i. H.
kasta ut sin hakekrok
so tok han gamle Havekallen
å han uppå skipi drog.
34. Å høyrer de du gamle Havakall
hot eg seie deg
koss liver dei no uti Serkland
å hot seie dei um meg.
35. De spyr eg deg seiste
som eg ha silt spurt deg fyst'e
kossi lever ho Hæge fruva'
æ ho inkji enno gift'e
36. So stende der ti uti Serkland
som de hev vore so lengji,
men de æ han ungen Holgjeiren
han hev ho fest o' fengji.
37. Ti svora i. H.
so tok han uppå
va eg der i denne kvell
han sille hæno alli få.
38. De va i. H.
han gjekk uti en vrå2
so let han upp ei kiste
tok kvinnfolkklæer på.
2(sic)
39. Høyrer de gamle H . ll
dersom du for noken de seie
langt verri doue ska du få
hell noken handen heii.
40. Han kasta so mykje røde Gull
for Havekallens kne
de ser eg uppå deg no
at du vi sekkje kon ne'.
41. So vunde dei upp deres Silkjeseil
So høit i forgyllande Skefte3
der mon inkje mot bonken støde
før Serkland tok imot Skjefti.
3[sun har jeg skrevet]
42. De va i. H.
han gjekk i brurehus
de va fruva H.
ho bar dei høie vaksljus.
43. De va Kari kongens dotter
skjenkte mjøir i Sylvarhonn
de va iddan H.
han drekk derutav toll.
44. Um tala den gamle Skjenkjaren
for bor han monne sitje4
den skjellmøyæ ho æ Hermo lik
ho ville so mykji drikke.
4(sic)
45. De va i. H.
han tok den skjenkjar i skjegg
han monne so hart i han riste
at heilen den spratt i mot vegg.
46. De va Kari k. d.
ho gret å ho gav seg iddi
no æ H. komen i brurehusi
no renne her blo ette sviddo.
47. Um tala i. H.
for bor han monne stande
høyr de du kjære kongens bån
hav inkje tunga so læng'e.
48. Um tala fruva Hæge
ho sat uti silkjeseng
no æ H. komen i brurehusi
no græt eg han inkje leng.
49. De va ungan Holgjeiren
han ti veggjen sprang
no hev eg Hæge uti mitt fang
å H. æ rømd av lande.
50. Ti svora fruva H.
å so tok ho derpå
ros no inkji av fangelagji
fyrr du i morgo upp står.
51. Han tok an ungan Holgjeiren
i sin gule lokk,
so hoggji han av hass hovu
alt på den sengestokk.
52. De va i. H.
han rister uppå sitt svær'
høyrer de Serklandskongjen
dette ha' du vori vær.
53. De va i. H. - sin kniv
vær deg S. kongje
no ska de gjelle ditt liv.
54. Eg bee deg i. H.
at du vi stidde ditt Svær
eg gjeve deg H. fr:
ho vanen 'kje slik'e vær.
55. Eg - den kniv, eg -
um du ha 'kje vore slik.
56. Ti svor æ i. H.
so tok han ti or
hav Takk S'o konge
ette sia va du go.
Ekstra opplysninger