[BIN: 2622]

Kvikjesprakk.
Kvikisprakk Hermodson

(fleire alternative titlar)

Oppskrift 1913 av Hallvard Kaldbast i Rikard Berges saml. etter ukjent sanger, Mo, Telemark .

1. Tri so varo dei Hermodssøninn,
alle vilde hjelmen vinne,
og det var Jutlands kongji
han reid for dei paa tengji
- Dei kunnas so vell
dei Jutlands hestann utride.-
2. Inn kjem kongjens liten smaadreng,
han trør so hart imot tilje:
" er her nokom av Hermodssøninn
idag lystar ungan gjilje."
3. Og det var Kvikjisprak Hermodsson,
han fram yver bordi mon springe;
" eg ville meg ti Jutland i aar
den rike jomfruga vinne."
4. Ti svara Kvikjispraks syster,
hon var so fagert eit kvendi:
"det er saa vondt i Jutland
at lata seg fange og bende."
5. Og det var Kvikjisprak Hermodsson,
han slær sin nevi mot bord;
"det kallar eg ingjen hovdring vera,
som ræddast for for kvendeord."
6. Og det var Kvikjisprak Hermodsson,
han talad ti smaadregjin so:
" du skal vera med til Jutland i aar
og passe min gangari graa."
7. " Du klæder deg i klædningjen,
den bedste, som nokon vill slite,
her utanpaa dregje du bryngja blaa
han glimar som sylvi det kvite."
8. Svarade Kvikjispraks liten smaadreng,
alt baade med tugt og ære:
det samer seg engjen hestesvein
ei bryngje blaa at bera."
9. Og det var Kvikjisprak Hermodsson
han seg ut av garde rei,
det var fulla femten valske milir
dei høyrde hans gangare steig.
10. Og det var jomfruga Rosenlunde
hon ut gjønnom vindauge saag;
"no ser eg ein av Hermodssoninn
eg kjenner hans gangare graa."
11. Ute bing han hesten sen,
sverdi det steng han i skjaa
so lystar han unge Kvikjesprak
seg enn i stogo gaa.
12. Og det var unge Kvikjisprak
sit maal kunnas han framføre:
"Heve du kongji inkji dotter ei?
som du lystar guten at gjeva."
13. Svarade Jutlands kongji
baade med spodt og hat:
"Gud lat meg alli liva den dag,
at eg skal faa deg til maag."
14. Svarade Kvikjisprak Hermodsson,
baade med spot og haad:
"Gud lat meg aldrig liva den dag
eg hev deg -idar om raad."
15. So sette han seg jamfruga nest,
som hun totte bedst at tala,
han vart so snet ur sessi 'kibt
at nakkjen small imot svala.
16. Sette han seg jomfruga nest,
som han totte bedst at gjilje,
han vart so snegt or sessi kibt,
at nakkjen small imot tilje."
17. Upp reis Kvikjisprak Hermodsson,
han tottest i nakkjen kleie:
"vidste eg kven meg or sessi kipte
so snegt sill' eg 'n veide."
18. Upp reis Kvikjisprak Hermodsson
han tottest i nakkjen svie:
"vidste eg kven meg or sessi kibte
hans dagar dei snegt sille lie."
19. Sume braut 'n hovui av,
og some banka 'n bein,
for han kom av huse ut
var der inkje atte ein.
20. Sume braut 'n ryggjen sunde,
og sume gjorde 'n blinde,
sume kom av husi ut,
og sume laag atte inne.
21. Og det var kongjen liten smaadreng
han stod under kongjens hand;
" me fører inkje han at myrkje stoga
om me vare seks tusin mann."
22. Og det var kongjens liten smaadreng,
var ute med falsko raad.
"me slepper ut akkons grumme løve
hon riv 'n i stykkjir smaa."
23. Ut so kjæme den grumme løva,
med kvasse tennar og lange;
det vil eg for sanning seia,
saa vart 'n i hjarta bange."
24. Og det var Kvikjisprak Hermodsson
han la seg paa berre kne;
"hjelpe meg Gud fader i Himmerig
hon svelgjer meg livandes ned."
25. So tok 'n i den løvekjæft,
med baae sene hendar
snegg so vart hans liten smaadreng
han hoggji løva isunder.
26. Og det var kongjens liten smaadreng,
var uti med falske raa:
lystar 'ki unge Kvikjisprak
seg inn i stoga gaa.
27. Svarade Kvikjisprak Hermodsson
han tots vera trøyt og mod:
"eg vill gange i drykkje stoga,
og kvildi hon er væl god.
28. Og det var kongjens smaadreng,
han skjenkte din mjød og bar,
alt ti han unge Kvikjisprak
sovnar i sessen, han sat.
29. So sprette dei jønnbolten om hans fot,
og haandklauvann om hans haand,
so førde dei han at myrkjestoga,
dei gjor'n der stor vaande.
30. Og det var kongjens liten smaadreng,
han springer paa golvi og dansar:
"no heve me fangud den raske kjempa,
som lignast med Holgur Danske ."
31. "Høyrer du det, min liten smaadreng,
du springer paa gangaren raude,
du bed han Eivind broder min,
han skundar at hevne min daude."
32. Og det var Kvikjispraks liten smaadreng,
han springer paa ørsid det kvite,
so rie han femten velske milir,
for han lete gangaren kvile.
33. Og det var Kvikjispraks liten smaadreng,
han ride so ratt av garde,
dei kunnad 'n inkje med augo fiste,
mindre med haando fange.
34. Og der va Kvikjispraks liten smaadreng,
han kjæme seg ridands i gaar,
uti stend Eivind Hermodsson
han var fùlla sveipt'e i maar.
35. "Vellkomen Kvikjispraks liten smaadreng,
vellkomen hit og heim,
hossi stend' det til i Jutland
med di det kjæme' bare ein? (ki atte aat ein).
36. " Kvikjisprak hev' site i myrkestoga,
væl uti tjuge dagar,
hans gangare spring' uti Jutland
der tor honnom engjen taka."
37. "Høyrer du Kvikjispraks liten smaasvein,
no seier du meg satt:
kven var so djerv uti Jutland,
at han unge Kvikjisprak bat?"
38. "Eg helsar deg Eivend Hermodsson,
du trøyter inkje lengji!
det var engjen annen i Jutland
end kongjens liten smaadreng'e."
39. Og det var Eivend Hermodsson,
han sprenger paa gangaren raud,
det vill eg for sanning seia,
han for liksom fuglen flaug.
40. Det var jomfruga Rosenlunde
hon ut av vindauga saag:
"no ser eg ein av Hermodssøninn,
eg kjenner hans gangare haag."
41. Um bergji det er aldri so blaat,
so laut det sunder i stykkjø,
i hjarta maa sveinen 'ki vara blaut,
som der i sødlen tor siddje.
42. Og det var Eivend Hermodsson,
han kjæme riande i gaar,
og det var Jutlands kongjen,
han uti for honom staar.
43. "Vellkomen Eivend Hermodsson,
vellkomen hit til meg. --- min,
no hev' eg bryggja baadi øl og mjød,
og blanda deri god vin."
44. "Eg er enkji om den brune mjød,
eg er enkji om den vin;
men eg er meiri om broder min,
han sender fast bod etti meg, "
45. " Kvikjisprak hev' seti i myrkestoga,
væl i tjuge dagar,
hans gangare sprenge i Jutland,
der tor'n slet engjen taka."
46. Svarade Eivend Hermodsson,
han tots vera sterk i hende,
"eg skal taka gangaren graa,
om 'n gjore baadi beidt og spende."
47. Og det var Eivend Hermodsson,
drege han ut sit sverd:
"høyrer du Jutlands kongji
detti - so var du verd."
48. "Høyrer du Eivend Hermodsson,
eg vill gjeva deg eit raad,
no høgge du det fyrste hogg,
eg veidt belehugjin er braa."
49. Svarade Eivend Hermodsson,
han totts vita det bedre:
"nei hogg no du det fyrste hogg
alt for di kongelege ære."
50. Og det var Jutlands kongji
han hogg og det gjorde 'ki mon,
han hoggji ti Eivind Hermodsson,
at gulli dreiv paa ton.
51. "No hev eg stadi deg femten hogg,
fleire óg inkji færre,
du statt meg eit, for adde dei,
alt for di kongelege ære."
52. Det var Eivend Hermodsson
han hogg, og det gjorde mon,
han hoggji til Jutlands kongjen,
at adden i sødle stod.
53. Og det var kongjens liten smaadreng,
han lagdest paa berre kne;
"høyrer du Eivend Hermodsson,
livi so gjeve du meg?"
54. Og det var Eivend Hermodsson,
sverd vilde han 'ki øyde,
slo han ti 'n med neven
so heilen den skvatt paa heide.
55. Og det var Eivind Hermodsson,
han var so vrei i sinn;
"liver du Kvikjisprak, broder min,
so slepper du meg enn!"
56. "Her hev eg legji i myrkestoga,
under det jønni tonge,
det er 'ki godt at sleppe deg enn,
for hendana dei ero bundne."
57. Og det var Eivend Hermodsson,
han spendete med karske fot,
spendte han den myrkestogodynne,
so han dreiv paa tilgjemot.
58. So braut han jønnbolten av hans fot,
og haandklauvan av hans haand,
so tok han 'n ut av myrkestoga,
det gjorde han som ein mann.
59. Og det var Kvikjisprak Hermodsson,
han kom seg av husi ut,
snegge so var hans gangare graa,
han var til sen herri fus.
60. So slog dei ned i Jutland,
baadi gamle og unge,
der livde 'ki atte mannlekan,
berre jomfruga Rosenlunde
61. Og det var Eivend Hermodsson,
han lyfter paa sin hatt;
farvel Kvikjisprak, broder min,
og hav no tusende god natt.
Ekstra opplysninger