[BIN: 2611]
Kvikjesprakk.
Kvikisprakk Hermodson
(fleire alternative titlar)Oppskrift 1856 av Sophus Bugge etter Hæge Årmoti, Mo, Telemark .
1. | Kvikjesprakk salar gangaren mæ dige leggjer å stive, eg vi meg åt Gjerklåndo, han Sjódvor kungjen finne. |
2. | Kvikjesprakk salar gangaren mæ dige leggjer å stive, eg vi meg åt Gjerklåndo å h-re ær skjeminst rie. |
3. | Å tvo æ' vegjinne åt Gjerklåndo dæn eine æ' noko lengri, så fer ? 'last mæ sjave dei, der sjæve så rauste drengjer. |
4. | Anten du vi' mæ vigde*) fara der æ legi lange, hell' du vi' på byrteskógjen der æ gota trånge. *) en kirke |
5. | Å høyre du Kvikjesprakk bróe minn, du site no helle heime, dù æ' ùnge å órøynde helsa æ goe gjøyme. |
6. | Nei eg ræddas inkje fy live me (mitt) antig så lengje eg ri en Rau, eg vi' meg åt Gjerklåndo, meg kjem atte daù. |
7. | Å Kvikjespr. salar gangaren å lee på salén (sòjlen) bjarte, så rie han seg på Byrteskogjen han sparer kje hóv på blakkjen. |
8. | Å ute så batt en hesten sin i ei liti liljepil, så gjekk han seg i steinstoga fy Sjødvor kongjen inn. |
9. | Kvikjesprakk sette seg fruva næste så mangt lyster ungen spyrje, han bleiv så sneggt av sessen kifte, så nakkjen smadd i tilje. |
10. | Kvikjesprakk låg i gølvi daue å kjend ikkje ti si' mein, de totte kóngen iddi vera, ti brøyske*) va' bånebein *) mør. |
11. | Men Kv. reis- gøvi daue å totte at nakkjen svidde att hundra å eit anna halt dei tolden utan livi. |
13. | Fastmøye sente ut smådrengjen meiri rei hell rann, å han kom der um aftenen, når Erningjen kasta tavel. |
14. | Her site du Iven Erningjen å drikke mjø å vin han æ sett i myrkestoga, Kvikjesprakk broe din. |
12. | Dei va um unge Kv. der va so mange mann, fyr dei fekk han at myrkjestoga, men adde vann'en sko---- |
15. | Å de va Iven (Olav) Erningjen han sinom bori skaut, så brone mjø å klare vin de ette kjøvi flaut. |
16. | Iven salar gangaren -- ------ ------- ---- |
17. | Å Iven han rie fyr myrkjestoga å så talar han ti fangji, statt upp Kvikjesprakk bróe minn, um du æ gó fyr gange, |
18. | No æ eg sett i myrkjestoga å fjoturen spent omkring å lenger tikj' eg -etternotti hell adde alderen min. |
19. | Å eg æ s. i myrkret, sko' tvinga mitt liv ti døar, Gjerklånd hart fyr sorge sett, så seje dæn rósi røe. |
20. | Å Iven spenner jónndynne, så den uto gåtten sprang, der stende meg ingjo myrkestogo d'æ Girklands kungjur skomm. Så hoggje han fjortuen av hass fot, å bejaren av hass hånd, eg 'ku læra deg ùnge drenge ti lokke liljevant Her ska et vers G.h. h. fj. av h. ----- å gav inkje kongjen fe, Kvakjesprakk han iddén skjoll å sveer i hånden bróe min fyg dù me. Å de var Iven Erningjen so hoggji han alt av rausti, å så for fokkji fyr foto hass som laùvi blæs om hauste. Å de va ùnge Kvikjesprakk han va både idd å brå, å så fór fokkji fyr foto has som storre fyr goe ljå. Å dei drap mer i Gerklåndo bå di katt å hund de livde ingjen ette dei, bærre fruva i rosanlund Å Iven å så Kvikjesprakk dei trótta de bloe raùe, dei tók adde Gerklingánne å skipa dei kringum haugar.
|