[BIN: 2552]
Storebror og Lillebror.
Den farlege møya
(fleire alternative titlar)Oppskrift 1891 av Moltke Moe etter Lars Veslestoul, Seljord, Telemark .
1. | Å Lillebror han tala te Storebroren sin: "Eg veit meg ei jomfru så fager å så fin, den fagraste av alle på jori." -Du æ den, de æ den, eg hev tvinga i min ongdom. - |
2. | Å St. han sala ut gangaren sin å L. han sala ja okså ut sin. |
3. | Å St. han rei seg te høie Vallandbekk ja femten par kvennar i (bare) mannebloe gjekk. |
4. | Å St. han vende sin gangar i stann me L. han rei seg på vegjen like fram. |
5. | Å L. han rei seg te høge Valland går å utafer porten dei kjæmpehovui står. |
6. | Ja gjære dæ va utav bare kjæmpesjut men L. han hoggji dei store stykkji ut. |
7. | Å jomfruga seg ut av vindøye såg: "Hot æ dæ fe ein galen gut, her leikar i vår går?" |
8. | "Eg æ nå ingjen galen gut, så sant du seie så, men eg æ din festarmann, som du må lite på." |
9. | Å jomfr. letta på skarlagen rø: "Hor æ nå alle kjæmpur, min fargje den æ rø ("ho blei ille mæ å rouna i anlete mente 'o") |
10. | Dæ ore va neppe førre uttalt førr dæ tolvhundra kjempur om L. sat. |
11. | Ja L. han kastar sine handskar mot vegg: "I meg ska de finne en liten gut, som æ stak" |
12. | Så snudde han sin gangarjæ roudten omkring; dei tolvhundre kjempur dei hoggje han i en ring. |
13. | Han hae seg ein gangar så spak, så tok han jomfr., sette henna på hannoms bak. |
14. | Så rei han seg uti rosens lund der lyster L. at hvile ei stund. |
15. | Så rei 'en seg te Storebroers går, der fant 'en si moer, sto ute å stelt mæ sitt hår. |
16. | "Mi yngste syster ho redde upp ei seng, ja starke forgifti ho la'e uti den. |
17. | Den jomfruga skjøn ville sova honom næst mi eldste syster ho reste etter prest ("han ha' tænkt på vigd, då") |
18. | Men så lei da te den trea dag då kom der tri lik af St. s gar. |
19. | Dæ va L. å honoms festarmøy ja honoms gamle moer, av sorgji lout døy.
|