[BIN: 2533]
Storebror og Lillebror.
Den farlege møya
(fleire alternative titlar)Oppskrift 1863 av Sophus Bugge etter Kari Kåsa, Telemark .
| 1. | Lillebroder talte te Storebroder sin
-uti løndom -
vi' du væra me meg ette festarmøa mi?
-Du er den, eg har tinga i min ungdom. - |
| 2. | Den ti dem kom seg te store Vallans bro,
dær gjekk femten kvennar i bare kjempeblo. |
| 3. | Storebroder talte til Lillebroder sin
nå vi' eg vende min gangar omkring. |
| 4. | De va' spott æ enndå større skamm,
to kjempur va' i veie o så ikkje tolde fram. |
| 5. | Storebroder vende sin gangar omkring,
men Lillebroder rei i krigshæren inn. |
| 6. | Storebroder rei seg te store Vallans går,
ute sto jomfruga, ho kjemde sitt hår. |
| 7. | Jomfrua ho ut igjønom vindøie såg,
ho æ de fer ei kjempe, dom kjem rianes i vår går. |
| 8. | De æ 'kje noka kjempe som du synes så,
men d' æ' din kjære festarmann som du ska' ha. |
| 9. | Jomfrua ho aksla på seg kåpa grøn,
hor æ' nå alle kjempunn', som min faer giver løn. |
| 10. | Neppe var ori gjønnom munden talt ut,
før de 18000 kjempunn om Lillebroer sto. |
| 11. | Lillebroder gjekk seg i steinstua inn,
da datt dei kjempur såsom forfylte svin. |
| 12. | Lillebroder vendte på brøane brand,
så høgg 'en dem kjempunn så små som sand. |
| 13. | Lillebroder klappa på gangaren grå,
så tok 'en jomfrua o sette deruppå. |
| 14. | Den ti dem kom seg (av) att rosenslund,
da lyster jomfrua å gvile seg ei stond. |
| 15. | Lillebroder la' seg i jomfrues fang,
dei såv 'en svemn men den va' ikkje lang. |
| 16. | Lillebroder L(illebroder), såv ikkje for langt,
eg synes, eg hører min faders hesteklang. |
| 17. | Synes du, du hører din faders hesteklang,
om nokken sku' falle, så nemner du 'kje mitt. |
| 18. | Den fyste dust, dem te samen red,
hennars ellste broer han falt derved. |
| 19. | Den andre dust, dem te samen red,
hennars yngste b(roer) h(an) felt derve. |
| 20. | Lillebroder, Lillebroder stegge ditt svæl,
min yngste broer var den døden ikkje vælt. |
| 21. | Din yngste broer liknar eg ve ei' hår
din gamle faer ska' få den samre skål. |
| 22. | Den trøa dust, dem tilsamen red,
hennars gamle faer felt derve. |
| 23. | Lillebroder klappa på gangaren grå
så tok 'en jomfrua o sette derpå. |
| 24. | Den ti, dem kom seg te borgarle,
dær sto hånoms moer o gvilde sæ derve. |
| 25. | Vælkommen Lillebroder me bruden din,
eg synes ho ser meg så bleik innonder kinn. |
| 26. | Ja ho må væl vorå blå, ho må væl vorå bleik,
eg synes, ho har vore i så ondelig en leik. |
| 27. | Kjære min broer, du salar min hest,
kjære min broer du hentar meg prest. |
| 28. | Kjære min syster du reier upp mi seng,
kjære mi moer du føljer meg i den. |
| 29. | Årleg om morgoen før dagen blei lys,
så var de tri lik i storebroers hus. |
| 30. | Den eine Lillebroder, den andre hannoms mø,
den trøa hånoms moer a sorja måtte dø. |
| 31. | Dessin tri lik blei lagt i en grav,
dær ska' dem liggje alt ut på dommedag. |
| 32. | Åven på graven der vokste opp en lind,
de eine blae tok de andre i fang.
|