[BIN: 2529]

Storebror og Lillebror.
Den farlege møya

(fleire alternative titlar)

Oppskrift 1857 av Sophus Bugge etter Ingebjørg Troddedal, Telemark .

1. Lilebroder tala te Storebroder sin
nu vil vi ride å se os omkring,
-For vi vil føre vore Runer så vel med den Æra. -
2. Nu vil vi ride os oppå Land,
å feste 'a Stolts Ingebjør dæ deilige Liljevand.
3. Når dei kom seg te Myllarbekk,
femten Kvennar i Manneblo gjekk.
4. Når dei kom seg på Myllarbru,
dæn va' bidekka mæ Riddarhu.
5. Når de kom seg på Nykjøpmansgate,
der sto Manehovu på kvor den Stakje.
6. Når dei kom seg på Leikarvoll,
den va bidekka mæ Brynjur aa Skjoll.
7. Storebroder tala te Lillebroder sin,
nu vil vi snu vores Gangar umkring.
8. De hell eg 'kji for en fulltakjen Gut
som teke på ei Reise å alli helle ut.
9. De hell eg 'kji for en fulltakjen Mann
som teke på ei Reise å alli helle fram.
10. Lillebroder kom seg riand i går
ute sto skjøn Jomfru, ho slo sitt Hår.
11. Du tar no onkje slå Håri fyr mei,
eg lyster slett inkje beile ti dei.
12. Skjøn Jomfru ho snudde ho gjore en Sving
lyster inkje Ungersvennen å drille heim.
14. Så sette ho fram en forgylte Stol,
Sett deg i Ungersvenn, trøytt å færemo.
15. Skjøn Jomfru ho tala ti Ternunne små,
tapp i Øl å Brennevin, lat I Ungersvenen få.
16. De æ no Skikkjen i okkos Land,
at skjøn Jomfru ho drikk'en Ungersvennen av Hånd.
17. De æ no Skikkjen i okkos By,
at Ungersvennen drikke, når skjøn Jomfru by.
18. Lillebroder såg seg gjenom Vindøya ut,
han kuna 'kje sjå Himelen for Glavind Spjut.
19. Lillebroder inn gjenom Dynane tren,
der lukta Manneblo, som dær ha' vori slakta Svin.
20. Så løyste han ne hennes gule Hår
å de batt 'en fast mæ sitt Folalår.
21. Så løyste han ne hennes gule Lokk,
å de batt 'en fast mæ sitt Folatopp.
22. Lillebroder rei ette Gata som en Helt,
no ska' du sjå skjøn Jomfru du hev fengje deg en Gjest.
23. No sko' eg tukte deg ette mitt Sinn,
du sko' få lære kjene Beilaren din.
24. Lillebroder rei utav Gari så friskt,
der dåna 'kje Fugle på berre Kvist.
25. Dær fanst no inkje så liten ein Stein,
at den vekkte ikkje Bloe på Jomfruvas Bein.
26. Dær fanst no inkje så liten en Kvist
at den vekkte ikkje Bloe på Jomfruvas Bryst.
27. Når dei kom seg ti Rosenslund,
lyster inkje skjøn Jomfru å kvile ein Stund.
28. Liten Kvilde den vøre væl go,
når eg viste at eg gjore inkje Ungersvennen imot.
29. Dei kvilte så lengje i den grønan Lund,
Der gjore 'n på hæna två fagra Liljabonn.
30. Dei kvilte så lengje i den grønan eng,
der gjore 'n på hæna två fagra Svein.
Ekstra opplysninger