[BIN: 2529]
Storebror og Lillebror.
Den farlege møya
(fleire alternative titlar)Oppskrift 1857 av Sophus Bugge etter Ingebjørg Troddedal, Telemark .
1. | Lilebroder tala te Storebroder sin nu vil vi ride å se os omkring, -For vi vil føre vore Runer så vel med den Æra. - |
2. | Nu vil vi ride os oppå Land, å feste 'a Stolts Ingebjør dæ deilige Liljevand. |
3. | Når dei kom seg te Myllarbekk, femten Kvennar i Manneblo gjekk. |
4. | Når dei kom seg på Myllarbru, dæn va' bidekka mæ Riddarhu. |
5. | Når de kom seg på Nykjøpmansgate, der sto Manehovu på kvor den Stakje. |
6. | Når dei kom seg på Leikarvoll, den va bidekka mæ Brynjur aa Skjoll. |
7. | Storebroder tala te Lillebroder sin, nu vil vi snu vores Gangar umkring. |
8. | De hell eg 'kji for en fulltakjen Gut som teke på ei Reise å alli helle ut. |
9. | De hell eg 'kji for en fulltakjen Mann som teke på ei Reise å alli helle fram. |
10. | Lillebroder kom seg riand i går ute sto skjøn Jomfru, ho slo sitt Hår. |
11. | Du tar no onkje slå Håri fyr mei, eg lyster slett inkje beile ti dei. |
12. | Skjøn Jomfru ho snudde ho gjore en Sving lyster inkje Ungersvennen å drille heim. |
14. | Så sette ho fram en forgylte Stol, Sett deg i Ungersvenn, trøytt å færemo. |
15. | Skjøn Jomfru ho tala ti Ternunne små, tapp i Øl å Brennevin, lat I Ungersvenen få. |
16. | De æ no Skikkjen i okkos Land, at skjøn Jomfru ho drikk'en Ungersvennen av Hånd. |
17. | De æ no Skikkjen i okkos By, at Ungersvennen drikke, når skjøn Jomfru by. |
18. | Lillebroder såg seg gjenom Vindøya ut, han kuna 'kje sjå Himelen for Glavind Spjut. |
19. | Lillebroder inn gjenom Dynane tren, der lukta Manneblo, som dær ha' vori slakta Svin. |
20. | Så løyste han ne hennes gule Hår å de batt 'en fast mæ sitt Folalår. |
21. | Så løyste han ne hennes gule Lokk, å de batt 'en fast mæ sitt Folatopp. |
22. | Lillebroder rei ette Gata som en Helt, no ska' du sjå skjøn Jomfru du hev fengje deg en Gjest. |
23. | No sko' eg tukte deg ette mitt Sinn, du sko' få lære kjene Beilaren din. |
24. | Lillebroder rei utav Gari så friskt, der dåna 'kje Fugle på berre Kvist. |
25. | Dær fanst no inkje så liten ein Stein, at den vekkte ikkje Bloe på Jomfruvas Bein. |
26. | Dær fanst no inkje så liten en Kvist at den vekkte ikkje Bloe på Jomfruvas Bryst. |
27. | Når dei kom seg ti Rosenslund, lyster inkje skjøn Jomfru å kvile ein Stund. |
28. | Liten Kvilde den vøre væl go, når eg viste at eg gjore inkje Ungersvennen imot. |
29. | Dei kvilte så lengje i den grønan Lund, Der gjore 'n på hæna två fagra Liljabonn. |
30. | Dei kvilte så lengje i den grønan eng, der gjore 'n på hæna två fagra Svein.
|