[BIN: 2447]
Sigurd Svein
Oppskrift 1907 av Torleiv Hannas etter [Hallvor Bjåne?], Bykle, A-Agder .
| S. svein Kastar leikarbollen han lyster kje lenger å leike So gjeng enn heim ti si kjære mor å jor sine kinner bleike. Å høyr du de du moer te meg du løyser meg ut av vandi du sæiji meg her mitt fairsnamn der si tungt uti blygsle gange Å - - - min kjære son eg vill deg ingen paa egji men gakk ti greven din stroibror han kann deg vel råi leggje Eg hev ein heste på stallen standann som smådrenjinn kaddar Grane eg ber deg kje styre min kjære son han fører deg paa banen Å høyrer du de du mor ti meg å syt no alli fø die (dei sa: die Eg heve trøtt dei båneskone eg tor a hesten rie (Ho sigra 'n ut nu det nevahoggji ho var trollheks) Me: -fø (andre fe) Å Grindill ho gjekk i stallen inn å løyser Grani av båndo å Sigur svein sto i stallhusdynne å tok imot enn mæ båndo Nå ska kje smådrengjinn læ åt meg når Grani han løype laus So sko eg beisli av gulli gera Å sveipe kring heium-haus. Å Grindill ho gav 'n de nevahoggji mæ same han steig ti heste Å gjer de no att ti din jamlikar å lat inkji moti breste. Å Sigur Svein rei av gare ut mæ skjoll å mæ brynja bjarte Å Grindill o fygdi sin son av by so millt æ de moersjarta. Å Gruttarguten (S.S.) han va kje bli han sønates av hoggji svie so kom der eit troll av rustinne ut å ba de fekk mæ 'n rie. Sjinjatte = Salutte Sjenjinn uleselig slik sin hest. Der kom eit troll av rustinne ut va klæt i kjortelen lange Å høyre du de du S.S. kvi sko eg ette deg gange Ja set deg på lændi av denne sjenjinn ja Grani han bere kon båi so styrer ej sjavi tyjill å taumar so lete me vone våge Femten alni æ Granelegjinn dei mæler n ifrå hov Men rysenn som attafø søylen sat hann føtane på jori drog So lengji sat rysenn paa Granis bak at S.S. blei forundra Men Grani han rister den rysi av bak so ryggjinn han brotna sundi. dette var paa ferdi ti Greivegard Å S.S. rei den allan dajinn å ingjenn gare såg allti kom åt den grøne lunden der greivegaren låg. Her er visst burte for meg nok sveinen sat i drykkjestova Greiven hann sat mæ drykkjebori han talar kji av de blie Eg tikje eg høyrer de inna borjir at uttafe borjinne rie. Å greiven han gjekk i høyanloft å såg gjenom jælmen tranji so ser eg? dæ S.S. systerson min han vittjar her hit i landi. De tappar mjø i dei sylvarskålir å late dei stande fulli Fø de æ S.S Systeson min han toler her ingen sullte. No fyjir de S. te høyeloft at danse mæ frugur å møy å Grani set i stallhusi å sjonar mæ konn å høy No sei eg mæ dikon smådrengjunn de slepper kje Grani laus hellå finnst her kje atte av greivens hestar den minste tånn i hous. Men Grani han blei av bondo fri å lea på sinom rommi (=lemer) på sumi so slo n hausen sund å sumi tennar o uleselig (Lev net: or S.S rei dei Greivmarfussen å kista hans flout i straumo No meinar eg Guro hev Grani forjort han jer seg so stri i taumo. Ti lenger han rei dei Greivmarfossun ti lenger flaut kista ifrå å rie so våne dei straumefoddo som Grani mått springe då So lenji rei 'n Greivmarfossun te Grani han braut sin fot å kista rok av i dei straumefoddo de baust hann kje meiri ti bot Å Roue-Guro å Ryse-Gro dei hae so mykji å deile (= trætte) dei slogest der um n S.S dei ville hann baai eige. Å Gro ho kastar lykklikjippi de song uti Guros fang å sjov so heve du S.S drilla å navni du gjeve 'n kann So fekk Guro fat i n og han vart innsigra i aaskoreii Å Grani heve so granne bein han orkar kje okkon fyji men eg sko låne deg sjærtings-svarrten so ri eg sjov på n lemi Hesten hass Svein han brotar i kleiv han æ inkji no som vani han heve broti folahoven å likjest atte Grani
|
Ekstra opplysninger
Orig. ms. NoIB T.Hannaas 407, s.25-31. (NFS, kopi) Burte: S uleselig ein slore skatt Greiven maatte ut med ei heil Kista med gull S. reiste. Daa han reid Grimarfossen misste han gullet. Det var den han raati Rovi-Guro og Ryse-Gro, dei forheksa hesten. Sigur Svein