[BIN: 2408]
Sigurd Svein
Oppskrift 1874 av H. Ross etter Olav og Eivind Talleivsson, Høydalsmo, Lårdal, Telemark .
1. | Sigur han kasta leikebollen han lyster inkje lenger å leike so gjenge 'n no ti si sæleste mor han gjerest i kinninne bleike. |
2. | - - - kvåre sko eg no av dinom gare anten rie hell gange. |
3. | Å eg sko låne deg hesten min som smådrengjinne kallar Grane men vara/deg du1 sonen min han bere deg inkji ti bane. 1): passe deg du |
4. | Å Brynjill ho gjenge2 at stallhuse då gjore ho som ein dåre ho klypte tidt ho skormeitte fritt å de skein utav kvorjum håre. 2): reise |
5. | Å Br/ynjill/ ho gjeng på stallhusi ho løyser 'n Grane av båndo ute stende han snarpan S/igur/ S/vein/ tek imot mæ båe håndo. |
6. | Å S/igur/ tok då si moder i hånd no vi eg av gare rie no kjem eg inkje heimatt i land fyrr eg finne min fader blie. |
7. | Å S/igur/ seg av gare rei mæ skjoll å brynja bjarta honoms moer fygjer honom so langt av lei3 so mildt æ de moers hjarta. 3): by |
8. | S(igur) han rei seg alle um dagjen å inkje hus han såg fyrr han kom seg nor i Trollebotten der greivegaren han låg. |
9. | Å S(igur) han rei i grønaste lunden der greivegaren han låg å greiven ifrå bore sprang å ville S(igur) sjå. |
10. | Å de va no væl Greivekungjen 4) han sat i si måltids ti no høyrer eg de inna borgjinn' utta minne borginne rie. 4): Å de va den Islandskungjen |
11. | Å de tappar mjø uti sylvari-skålinn5 late dei inkje tome stande no kjeme S(igur) min systerson han vitjar væl heimatt i låndo. 5): sylv-vari-skålinn |
12. | Å Grane han sille på stallhuse å eta havre å konn å S(igur) han sille at høyenlofte å drikke mjø utav sylvarhonn. |
13. | Å Gr(ane) han stende på stallhuse han ete havre å høy å S(igur) han site i h(øyenlofte) å drikke mæ frugur å møy. |
14. | Å Gr(ane) han stende på st(allhuse) han le'ar på sinom rumme some so slær 'n housanne sunde å some so tennar oto munde6. 6): ulesande. |
15. | Å Gr/ane/ han stende på st/allhuse/ smådrengjinne kallar han Sveggjen han tuktar v l alle kungjens hestar å alle at einom veggjen. |
16. | Å Brynjill fruva å Guro Ryserova dei sat no båe deilda dei deilde um snarpan S/igur/ s/vein/ dei ville honom båe eige. |
17. | Å B /ynjill/ ho kasta nykle- kippe å de song no i Guro s fang visstnokk heve du 'n S/igur/ lokka ditt7 navn du 'n gjeva kann. 7): honoms |
18. | Grindill ho gjenge at stallhusi ho løyser ' Grane av båndo ute stende snarpan S/igur/ s/vein/ tek imot mæ båe håndo. |
19. | Å S/igur/ han rei oto greivegaren han rei seg framette mæ lie so kom der ein ryse åma8 rustinne ne å ba han måtte mæ honom rie. 8): av |
20. | So kom der ein ryse av rustinne ne va klædd i serkjen lange å høyrer du de du S/igur/ s/vein/ du let meg ette deg gange. |
21. | Å stig so på lendi av denni skjengjen fø Grane han bere 'kon båe sjave so helt eg i beisle å tygilen so lyt me på voninne våge. |
22. | Å femten alner va Granaleggjen dei mælte no honom ti hove å rysen han sprang på Granamankjen å føtann på jori han drog. |
23. | Å rysen han rei so lengje at S/igur/ for ti undrast so rister 'n Grane hann ryse av å ryggjen han floug uti sønder9. 9): sunder |
24. | Å S/igur/ han rei ivi Rinarfossen å Gr/ane/ han brout sin fot so slepte 'n S/igur/ ne gullkista si so boust der 'kje meiri bot. |
25. | Å S/igur/ han helt i ringjen å kista den flout uti stroumen vistnok heve ho Guro 'n Grane forgjort mæ han helle so stri uti toumen. |
26. | Å Guro stilte gullhorpa si å Gunnar s slangje ho slo de va S/igur/ han rei ivi Rinarfossen då boust inkje meire bot. |
27. | S/igur/ han slæst m Rinarfossen å bloe de skvatt so vie fram kom Guro mæ silkjesk ute batt ikring såre so de sill' kje svie. 28, Å høyre du de du S/igur/ s/vein/ kvår vi du no helle10 gjera nten høgaste mannen i Åskarei hell lægst11 uti himmilen vera. 10): av minom 11): minst |
29. | Å høyre du de du Guro Ryserova du set 'kje kore fyr meg å ha 'kje Grane sin foten brote so ha eg silt rie frå deg. |
30. | So ri eg mæ deg ti Åsegaren um Grane 'kon kunna bera å høgaste mannen i detti rei d'æ so vondt å vesålmann vera.
|