[BIN: 2408]

Sigurd Svein

Oppskrift 1874 av H. Ross etter Olav og Eivind Talleivsson, Høydalsmo, Lårdal, Telemark .

1. Sigur han kasta leikebollen
han lyster inkje lenger å leike
so gjenge 'n no ti si sæleste mor
han gjerest i kinninne bleike.
2. - - -
kvåre sko eg no av dinom gare
anten rie hell gange.
3. Å eg sko låne deg hesten min
som smådrengjinne kallar Grane
men vara/deg du1 sonen min
han bere deg inkji ti bane.
1): passe deg du
4. Å Brynjill ho gjenge2 at stallhuse
då gjore ho som ein dåre
ho klypte tidt ho skormeitte fritt
å de skein utav kvorjum håre.
2): reise
5. Å Br/ynjill/ ho gjeng på stallhusi
ho løyser 'n Grane av båndo
ute stende han snarpan S/igur/ S/vein/
tek imot mæ båe håndo.
6. Å S/igur/ tok då si moder i hånd
no vi eg av gare rie
no kjem eg inkje heimatt i land
fyrr eg finne min fader blie.
7. Å S/igur/ seg av gare rei
mæ skjoll å brynja bjarta
honoms moer fygjer honom so langt av lei3
so mildt æ de moers hjarta.
3): by
8. S(igur) han rei seg alle um dagjen
å inkje hus han såg
fyrr han kom seg nor i Trollebotten
der greivegaren han låg.
9. Å S(igur) han rei i grønaste lunden
der greivegaren han låg
å greiven ifrå bore sprang
å ville S(igur) sjå.
10. Å de va no væl Greivekungjen 4)
han sat i si måltids ti
no høyrer eg de inna borgjinn'
utta minne borginne rie.
4): Å de va den Islandskungjen
11. Å de tappar mjø uti sylvari-skålinn5
late dei inkje tome stande
no kjeme S(igur) min systerson
han vitjar væl heimatt i låndo.
5): sylv-vari-skålinn
12. Å Grane han sille på stallhuse
å eta havre å konn
å S(igur) han sille at høyenlofte
å drikke mjø utav sylvarhonn.
13. Å Gr(ane) han stende på stallhuse
han ete havre å høy
å S(igur) han site i h(øyenlofte)
å drikke mæ frugur å møy.
14. Å Gr(ane) han stende på st(allhuse)
han le'ar på sinom rumme
some so slær 'n housanne sunde
å some so tennar oto munde6.
6): ulesande.
15. Å Gr/ane/ han stende på st/allhuse/
smådrengjinne kallar han Sveggjen
han tuktar v l alle kungjens hestar
å alle at einom veggjen.
16. Å Brynjill fruva å Guro Ryserova
dei sat no båe deilda
dei deilde um snarpan S/igur/ s/vein/
dei ville honom båe eige.
17. Å B /ynjill/ ho kasta nykle- kippe
å de song no i Guro s fang
visstnokk heve du 'n S/igur/ lokka
ditt7 navn du 'n gjeva kann.
7): honoms
18. Grindill ho gjenge at stallhusi
ho løyser ' Grane av båndo
ute stende snarpan S/igur/ s/vein/
tek imot mæ båe håndo.
19. Å S/igur/ han rei oto greivegaren
han rei seg framette mæ lie
so kom der ein ryse åma8 rustinne ne
å ba han måtte mæ honom rie.
8): av
20. So kom der ein ryse av rustinne ne
va klædd i serkjen lange
å høyrer du de du S/igur/ s/vein/
du let meg ette deg gange.
21. Å stig so på lendi av denni skjengjen
Grane han bere 'kon båe
sjave so helt eg i beisle å tygilen
so lyt me på voninne våge.
22. Å femten alner va Granaleggjen
dei mælte no honom ti hove
å rysen han sprang på Granamankjen
å føtann på jori han drog.
23. Å rysen han rei so lengje
at S/igur/ for ti undrast
so rister 'n Grane hann ryse av
å ryggjen han floug uti sønder9.
9): sunder
24. Å S/igur/ han rei ivi Rinarfossen
å Gr/ane/ han brout sin fot
so slepte 'n S/igur/ ne gullkista si
so boust der 'kje meiri bot.
25. Å S/igur/ han helt i ringjen
å kista den flout uti stroumen
vistnok heve ho Guro 'n Grane forgjort
mæ han helle so stri uti toumen.
26. Å Guro stilte gullhorpa si
å Gunnar s slangje ho slo
de va S/igur/ han rei ivi Rinarfossen
då boust inkje meire bot.
27. S/igur/ han slæst m Rinarfossen
å bloe de skvatt so vie
fram kom Guro mæ silkjesk ute
batt ikring såre so de sill' kje svie.
28, Å høyre du de du S/igur/ s/vein/
kvår vi du no helle10 gjera
nten høgaste mannen i Åskarei
hell lægst11 uti himmilen vera.
10): av minom
11): minst
29. Å høyre du de du Guro Ryserova
du set 'kje kore fyr meg
å ha 'kje Grane sin foten brote
so ha eg silt rie frå deg.
30. So ri eg mæ deg ti Åsegaren
um Grane 'kon kunna bera
å høgaste mannen i detti rei
d'æ so vondt å vesålmann vera.
Ekstra opplysninger