[BIN: 2395]
Sigurd Svein
Oppskrift udatert av J. Moe etter ukjent sanger, Lårdal, Telemark .
1. | Sigur kasta Seikebollen han lyster 'kje lenge leike, så gjeng han seg ti si sæle mor, så gjóres dei kinder bleike. |
2. | Sigur seg uttia gare rei me skjollen å brynja bjarte, hans mor fygjer honom så langt a lei, så mildt æ' ei moers hjarta. |
3. | Sigur rei seg addom Dagjen å inkje huse han såg, for han kom seg i dæn grøne lunden, som greivegaren dæn låg. |
4. | Å dæ va greivekongjen han sat i si måltis ti: "No kann eg høyre inna borginn uta min' borginn ri. |
5. | Di tappar mjø i sylvarskålinn, me like dei 'kje tome stande, dæ æ han snarpan Sigur sveinen, han vitjar seg hitat te lande." |
6. | Sigur han sko' at høgeloft te fruvur å så te møy, å Grane sko' på stallhuse eta havre å høy. |
9. | Å Sigur han sko' åt høyeloft drile mjø av sylvarhonn, å Grane sko' på stallhuse, sko eta havre å konn. |
10. | Å Grane stend på stallhuse rister han på si rommo, some slær han hausen sonde å some tennanne otor munne. |
11. | Så tok dei dæn forgylte grima, sveipte dæn ikring herom haus: " i dag sko' kje smådrengje læ aa meg, for Grane sko' laupe laus." |
12. | Å dæ va snarpan Sigur svein han rei se framette mæ lie, så kom dær ein ryse a rustine, ba 'en måtte mæ honom rie. |
13. | Du setter deg denne ukjengjen, eg trur Grane ber kon båe, så hell eg sjav i tygyll å bexel, så læt eg på vom våge. |
14. | Femten alnar va' Grana-leggjen, dei mælte'n oma for hovo, å rysilen steig på Granabaki å føtann på jori han drogo. |
15. | Sigur rei i Reimar-fossen å Grane han braut si fot, å Sigur slepte gullkista si, då baus dær 'kje meire bot. |
16. | Grenil å Guro Rysserova dei sette seg te å deilde, alt om han snarpan Sigur sveinen, dei vil honom baae eige. |
17. | Grenil ho kasta nyklekippe, dæ saang i Guros fang, "Så vist har du honom Sigur lokka, sitt namn du han gjeva kan." |
18. | Så set eg me ne på denne skjengjen, an Grane kan vi 'me bera, å bli dæn høgste i dette rei, dæ æ' så vont å vesolmann vera.
|