[BIN: 2388]
Sigurd Svein
Oppskrift 1867 av S.Bugge etter Olav Talleivsson Lofthus, Eidsborg, Lårdal, Telemark .
1. | Guro ho gjeng på stallhuse å løyser en Grane av båndo å de va Sigur snarpan svein tek imot mæ båe håndo. |
2. | Sigur han seg av gare rei mæ skjoll å brynja bjarta hånoms moer fygjer hånom så langt av lei så mildt va de moers hjarta. |
3. | S(igur) han rei seg iddom dagjen å inkje husinne såg førr han kom seg i den greivegaren der greivegaren låg. |
4. | De va no den greivekunjen han sate i si måltids ti Nå høyrer eg e inna minom borgjinn utta minom borgjinne rie. |
5. | de tappar mjø i sylvarskålinn låt dei inkje tome stande før no kjem en Sigur min systersone han vikjar her heimat i låndo. |
6. | Grane han sille på stallhuse å eta havre å konn Sigur han sille at høgan lofte å drikke mjø utav sylvarhonn. |
7. | Grane - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - høy Sigur gjeng - - - - - - - - - - - - drikke mæ fruvar å møyar. |
8. | Grane han stende på stallhuse han lear på sinom romme some so slær han dei hausanne sunde å bome tennar oto munne. |
9. | De totte S(igur) so idde vera at Grane sill loupe louse, so lete en de beiste av gulle gjera å sveipte kring heiom hausen. |
10. | Brynill ho gjenge at 1) stallhuse då gjore ho som en dåre ho klypte titt å skormeite fritt å de skjem utav kvorjom håre. 2) 1) stærk bet(ont) 2) ho forgjore hesten |
11. | De va Brynill fruva å Guro Ruserova dei sat no båe deilda dei deilda um snarpan Sigur svein dei ville hånom båe eige. |
12. | Brynill ho kasta den nyklekippe de sång i Guros fang visstnok ha du en gjeva kan. |
13. | Grindil hon gjenge at stallhuse å løyser en Grane av båndo ute stende snarpan Sigur svein tek imot mæ båe håndo. 3) 3) (Han beder Greven fortælle om Fader hans, men det vil ikke Greivin gjorde) |
14. | So kom der ein ryse av rustinne ne va klædd i serkjen den lange å høyrer du de du Sigur svein lete du meg ette deg gange. |
15. | 15 alne va Granaleggjen dei mælte no hånom te hov rysen han sprang på Granamankjen å føtanne på jori han drog. |
16. | Stig no på lendi av denne skjengjen for Grane han bere kon båe sjave so hell eg i tygylen å beiste so lete eg de på voninne våge. |
17. | Rysen han rei so lengje te mannen han tok te undrast so riste en Grane en rysen av å ryggjen den floug i sonder. |
18. | Sigur han rei ivi Rimarfossen å Grane han braut sin fot so sleppte'n ne gullkisten si so baus der 'kje meire bot. |
19. | Sigur han slæst mæ R(imarfossen) å bloe de skvatt so vie fram kom Guro mæ silkjeskaute batt umkring såre, de sille då inkje svie. |
20. | Å høyrer du de du Sigur svein å kvåre vi du nå gjera antel høgaste mannen i Åskorei hell minst uti himmelen vera. |
21. | Å høyrer du de du Guro ryserova du set 'kje kåre fer meg å ha 'kje Grane sin fot brote så ha eg silt rie frå deg. |
22. | So rie eg mæ deg te Åsegår um Grane kon kunne bera å høgaste manne i dette rei de æ' so vondt å vesålmannen vera.
|