[BIN: 2387]
Sigurd Svein
Oppskrift 1864 av S.Bugge etter Eivind Talleivsson Hogjen, Eidsborg, Lårdal, Telemark .
1. | Sigur en kasta leikebollen han lyster inkje lenger å leike so gjenge han te si sælaste moer han gjerest i kinninne bleike. |
2. | Eg sko no låne deg hesten min som smaadrengjenne kallar Grane passe du deg sonen min han ber deg inkje te bane. |
3. | Brynjil ho gjeng at stallhuse ho gjore somm en dåre hun klypte titt avskormeitte fritt so de skjein utav kvor dom håre. |
4. | Sigur en seg av gare rei mæ skjolden og brynje bjarta hånoms moer fygjer hånom so langt av li so mildt æ' de moers hjarta. |
5. | Sigur en rei seg allom dagjen inkje husi han såg før han kom seg nor i trollebotn der greivegaren den låg. |
6. | De va no Islands kongje han satt i si måltids ti no hoirer eg de inn utav minom borgjenne rie. |
7. | De tappar mjø i sylvarskålinn lat dei inkje tome stande nu kjeme Sigur en systarsonen min han viskjar væl heimat i låndo. |
8. | Grane han sille at stallhuse eta havre å mjøl S(igur) han sitte at høgan lofte drikke mæ fruvur å møyjar. |
9. | Grane - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - konn S(igur)- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -mjø av Sylvarhonn. |
10. | Grane han stend på stallhuse smådrengjenne kallar 'en sveggjen han tuktar no alle kunjens hestar alle at einom veggjen. |
11. | Grane- - - - - - - - - - - - - - - - han lear på seno romme some so slær han dei hondanne sunde å some so tenna o monnen. |
12. | De tott no Sigur so ille vera at g(rane) sill' loupe lous'e so lot han no beiste av gulle gjera han sveipte det ikring heiom housen. |
13. | So tok en no den forgylte grima s- - - - - - - - - - - - - - - -housen idag sko kje smådrengjinne le at meg fy Grane han løp no lous'e. |
14. | Grindil ho gjeng at stallhuse ho løyser en Grane av båndo ute stende snarpan S(igur) svein tok imot mæ båe håndo. |
15. | De va væl en S(igur) svein han rei seg framette mæ lie so kom der ein ryse oma rustinne ne han ba 'en måtte mæ hånom rie. |
16. | So kom ne - - - - - - - - - - - - han va' klædd i serkjen lange, høyrer du de du S(igur) sv(ein) lete du de mæg ette deg gange. |
17. | Stig so på leindi av denne skjengjen fyr Gr(ane) bere kon båe sjave so hell eg i tygylen å beiste so let me på voninne våge. |
18. | Rysen han rei so lengje at Sigur en før te å undrast so riste Grane 'en rysen av å ryggjen den floug uti sønder. |
19. | 15 alne va Granaleggjen dei mælte hånom te hov rysen en sprang på Granamankjen å føtanne på jori han drog. |
20. | Sigur en rei ivi Rimarfossen å Grane en brout sin fot S(igur) sleppte ne gullkista si so bous der kje meire bot. |
21. | S(igur) han helt i gullringen å kista den flout i stroumen visstnok hev Guro en Grane forgjort mæ en helle so stri uti toumen. |
22. | S(igur) en rei ivi Rimarfossen å bloe de skvatt so vie fram kjæme Guro ryse-rova mæ silkje skautebatt ikring såre so de sille inkje svie. |
23. | Guro stillte gullhorpa si å Gunnar stangje ho slo S(igur) han rei ivi R(imarfossen) der Grane brout sin fot. |
24. | Brynyel fruva, Guro o ryserova dei stende væl båe deildar dei deildar um snarpan Sigur svein dei ville hånom båe lige. |
25. | Brynjil ho kasta nyklekippe so de sång uti Guros fang visst nok hev du en Grane lokka hånoms navn du en gjeva kan. |
26. | Høyrer du de du Sigur svein kvor vi' av minom gjeva enten høgast i Åskorei hell lægst uti himmelen vera. |
27. | Høyrer du de du Guro ryserova du set inkje kåre fy meg fy ha kje Grane sin foten brote so ha eg sill rie frå deg. |
28. | So ri eg mæ deg te Åsogår um Grane meg kunna bera den høgste mannen i dette rei fy de æ so vondt å vesålmannen vera.
|