[BIN: 2385]
Sigurd Svein
Oppskrift 1864 av S.Bugge etter Hallvor Hagabrekka, Flatdal, Seljord, Telemark .
1. | Sigur gjekk på leikarvollen, smådrengjinn sokk ham til hóve, han sló te ein ónde øyrae, so høyt dei at æn lóe. |
2. | Te svara alle smådrengjinn so vreie som dei vóró: "Dæ æ' likar du spyr ette faersnavne hell gjeve 'kon hoggji såre. |
3. | Sigur kasta leikarsoppen han lyster 'kje lenger leike, so gjeng han te si sæle móer å set sine kinn i bleike. |
4. | "Å høyrer du de du sæle móe mi du skå meg råi lange: du skå seia meg faersnavne, dæ æ' so tungt i blygslunn stande." |
5. | "Ja høyrer du dæ' du sæle sónen min, eg skå deg råi eggje: reis te Greip din móibrói, han kann deg råi leggje. |
6. | "Men høyrer du dæ du sæle móe mi du skå meg råi lange: hokken skå no eg av dinóm gare anten rie hell gange?" |
7. | "Dæ stende ein hest på stallhuse, smådrengjinne kallar 'en Grane: men dæ æ' dæ meste eg syter fe, at han ber deg te bane." |
8. | Burrdis gjeng at stallhuse, løyser Grane av bånd: Sigur stend i stalldynni å tek imót mæ hånd. |
9. | Hó lat grima av gulle gjera å la dæ på heiings hous: no skå' kje smådrengjinn læ at deg, at Grane skå loupe lous." |
10. | Hó lat grima av gulle gjera å derte brynja bjarte, hó fygjer hånóm lange lei: so milt æ' móershjarte. |
11. | Hó gav hånóm dei nevahoggji, då æn steig te hest: gjer so mæ kvor din jæmlikje, å lat inkje hugjen din breste |
12. | Dæ kom eit troll ótó rustinne ut hó trilla i serkjen sie, hó fresta so hart æn Sigur svein, hó ville mæ hånóm utrie. |
13. | "Sakte tor eg låne deg hesten min, du vi 'en inkje sprengd: men halt i taumænn å tyglænn, so gjere kvor nyttan dreng." |
14. | Trolle steig på Granabakje, tolv træ te hóve, femten alne va' Granaleggjen å enndå føtænn på jóri drógó. |
15. | Trolle rei allan dagjen å mannen tók te óndre, ille skóv'en skøvlungænn, men ryggjen måtte sónd'e. |
16. | Sigur rei allan dagjen, inkje troll han såg, førr han kom te Tænteborgji, der låg dæ i greivens går. |
17. | Te so svara han Greipekóngjen mitt i målti sine: dæ kjenner eg inna borgjinn, at dei utta borgjinn mónn rie. |
18. | Dæ tappar i forgylte skålinn å lat ikkje tóme stande. no kjæme Sigur min systesón å vikjar her hit te lande. |
19. | Dæ sete Grane i stallhuse, smådrengjinn skå gjeva 'en høy, mæ Sigur gjeng i stogó inn drikke vin mæ frugur å møy. |
20. | - konn ~ - av sylvarhonn. |
21. | Dei sette Grane i stallhuse, dæ va' so væn ein sveggje, han jaga alle Greipehestænn, dei rømmde te einóm veggji. |
22. | Dei sette Grane i stallhuse, i røde gullbande bunde, men sómme beit 'en housen sónd å sómme tonn ótó mónne. |
23. | Sigur han rei ivi Rimarfossen å Grane avbrout sin fot, der kasta æn bórt gullkistlen sin, dæ boss hånom aller bót.
|