| De vá utav di frie rópa so hart på - - - . ba uleselig en måtte mæ'n rie. Eg sko låne deg hesten min Du vi 'an vist alli sprenge; men holl i besli å tygjelen, so gjeve kvor nyttige drengje Femten alne va' Granalegjen, de melte'n ifrå hóv, Rysen, som på Granebak sat han fötanne på jóri dróg. Eg sko gjeva deg gullkistine æ' virka i Bjarmeland; rei o so heimatt te moi di å skikke deg sóm ein mann. Sko 'eg her av utav gane reise mæ skjemli å mæ Skam so kjem eg atti ti mói mi langt minder te mitt födeland. Sigur han rei seg av gårde ut, då va' en i hugjen so vrei, men når 'n kom seg i Skogjen inn, då mött'en dæ Åskorrei. Gunnar stilte harpa si å Guro slagje slo, Sigur rei seg på Gremarfossen. men då braut Grane sin fót. Grane æ' so veik i beine, han orkar 'kje okkon fygje, eg låner deg Skjertingsvarten min so ri eg sjóv på ein lime Höyrer - högast i Åskorei hell minst - - - - - - Höyrer du Guró Rysseróva sko eg ein av dessi gjera, so vi eg den högast i Åskorrei, d' æ' vóndt å ve solmanne (ikke vesuol - ) vera - Höyrer du Guró Rysseróva du sete deiri kåre fo meg, men ha 'kje Grani sin fóten broti, so ha eg silt rie frå deg.
|