[BIN: 2305]
Unge Herredag vinn over Gautlandskongen
Oppskrift 1857 av Sophus Bugge etter Aslaug Askedalen, Vrådal, Telemark .
1. | Dæ va' årli um morgonen soli roar i svala ute stend unge Herredagjen alt mæ si syster å tala. -Du lova meg unge Herredagjen utrie - |
2. | Høyrer du de kjær systeren min1 fleire vi eg ikkje nevne eg vi' meg te Gaukland iår min faers dø å hevne. |
| 1systeri mi |
3. | Vil du [deg te Gaukland] iår aukar du meg den kvie du let ikkje heime vere guten i kappa sie. |
4. | Vi' [du deg te Gaukland iår] [aukar du meg] denni mein [du let ikkje heime vera] snarpe Sigur Svein |
5. | Vi' [du deg te Gaukland iår] [aukar du meg den] sorg [du let ikkje heime vere] snarpe Knut i Borg. |
6. | Så skuva di ut den lange ramme rona som lengstom ha legji på lunn då di kom på Gauklandsfjor2 då gjekk rona sund. |
| 2fjoren |
7. | Upp sto unge H[erredag] gjorde derav gott gama statt upp fjøttren3 i finnbukappa å stell den roma4 tesama. |
| 3fjøttre ihop |
| 4skrivefeil for rona |
8. | Det va'5 Gauklandskungjens dotter ho ser seg ut så vie no6 ser eg den lange ramme rona på Gauklandsfjorden skrie. |
| 5Ute stend |
| 6visseleg |
9. | Visselege ser eg eitt skip d'æ' viare hell ei øy anten aktar di 7 bane hevne hell å beile te møy. 7: dei |
10. | Så la dei skipe 8 alt på den kvite sand dæ va' u[nge] H[erredag] han sprang fyst på land. 8: lange ramme rona. |
11. | Fram so kjeme9 dæ skjemtandes bo dei bar dæ inn på stang dæ va' Gauklandskungje han lyfter dæ så lett mæ si hand. 9: So sendte han |
12. | [Fram so kjeme dæ skjemtandes bo] [dei bar dæ inn] fire mennar [dæ va' Gauklandskungje] [han lyfter dæ så lett] mæ sin' hendar. |
13. | Dæ va'10 Gauklandskungje ille så heve eg gjætt kjem ho att11den gamle grågymmer som lengje hev skjemt ut ætt. 10: svara 11: enno atte |
14. | De va' G[auklandskungje] han klagar alle sine nauir ille så heve eg gjætt idag burte æ alle mine sauir. |
15. | Møt kon12 imorgo på leikarvollunn13 så ska' me eggjine ro inkje sit heime unde brasstein som andre kjettur å glo. 12: Herredagjen 13: vollinn |
16. | [Møt kon imorgo på leikarvollunn] [så ska' me eggjine] braste [inkje sit heime unde brassteine] [som andre] kjettur svarte. |
17. | Dei møttes ut på leikarvollunn14 mæ gnyr å mykje mor soli fekk ikkje skine på fjøll for røykjen av manneblo. 14: leikarvollinn |
18. | Dæ va' G[auklandskungjen] han sto i brynjele hoggje han av unge Heredags fotar15 tett omafyr kne. 15: fotar av |
19. | Sigur sprang ette smoltebytta va' snøgge å inkje sein lækte atte u[nge] H[erredags] føtar bete sea hell fyrr. |
20. | Dæ va u[nge] H[erredagj]en han blæse te så hare dæ hørde dei som i skipe va' H[erredags]mennane så snare. |
21. | Dæ va' unge H[erredagj]en han sto i brynjebånd hoggje te Gau[klandskungj]e han miste si høgre hånd. |
22. | Dæ [va] G[auklandskungj]e han spretto blo på tonno du lovar meg u[nge] H[erredagj]en å kalle inn fleire av monno. |
23. | Dæ [va] G[auklandskongj]e han bles te så breie dæ hørde Joronn Joklekåpa ivi dei jose heie. |
24. | Dæ va' snarpe Sigur Svein han møter mæ nordre garsle` vælkomen J[oronn] J[oklekåpa] å set deg hera16 ned. 16: du deg her |
25. | Vælkomen Tore17 Feggje væl så æ' du vaksen 15 alner æ' du lang å fem ivi din' axlir. 17: Tor |
26. | Vælkommen Tor Lorvik nora ifrå sund æ' du mæ Pål Drykkjebolten som ingjen botn æ undi. |
27. | Skam få deg snarpe S[igur] S[vein] du sille18 på kon kalle me ha' sill spila så fin ein leik dæ va' tri kjempur snadde. 18: monne |
28. | Høyrer du Joronn J[oklekåpa] eg æ' både mo å tyst19 du låne meg ditt spisslarhonn å let meg drikke fyst. 19: forgift |
29. | Dæ va' snarpe S[igur] S[vein] tok honne i si hånd han støytte dæ ivi J[oronn] J[oklekåpa] ho i mange lutir sprang. |
30. | No lyt me gjera ein manngar ikring ein seljetein fær me 'kje guten mæ hendanne tekji så hev han vunni leikjen. |
31. | So gjore dei ein manngar ikring ein seljekrans dei kunna 'n inkje20 mæ augunne feste langt mindre å taka mæ hånd. 20: i hndskr. står : nikje
|