[BIN: 2305]

Unge Herredag vinn over Gautlandskongen

Oppskrift 1857 av Sophus Bugge etter Aslaug Askedalen, Vrådal, Telemark .

1. Dæ va' årli um morgonen
soli roar i svala
ute stend unge Herredagjen
alt mæ si syster å tala.
-Du lova meg unge Herredagjen utrie -
2. Høyrer du de kjær systeren min1
fleire vi eg ikkje nevne
eg vi' meg te Gaukland iår
min faers dø å hevne.
1systeri mi
3. Vil du [deg te Gaukland] iår
aukar du meg den kvie
du let ikkje heime vere
guten i kappa sie.
4. Vi' [du deg te Gaukland iår]
[aukar du meg] denni mein
[du let ikkje heime vera]
snarpe Sigur Svein
5. Vi' [du deg te Gaukland iår]
[aukar du meg den] sorg
[du let ikkje heime vere]
snarpe Knut i Borg.
6. Så skuva di ut den lange ramme rona
som lengstom ha legji på lunn
då di kom på Gauklandsfjor2
då gjekk rona sund.
2fjoren
7. Upp sto unge H[erredag]
gjorde derav gott gama
statt upp fjøttren3 i finnbukappa
å stell den roma4 tesama.
3fjøttre ihop
4skrivefeil for rona
8. Det va'5 Gauklandskungjens dotter
ho ser seg ut så vie
no6 ser eg den lange ramme rona
på Gauklandsfjorden skrie.
5Ute stend
6visseleg
9. Visselege ser eg eitt skip
d'æ' viare hell ei øy
anten aktar di 7 bane hevne
hell å beile te møy.
7: dei
10. Så la dei skipe 8
alt på den kvite sand
dæ va' u[nge] H[erredag]
han sprang fyst på land.
8: lange ramme rona.
11. Fram so kjeme9 dæ skjemtandes bo
dei bar dæ inn på stang
dæ va' Gauklandskungje
han lyfter dæ så lett mæ si hand.
9: So sendte han
12. [Fram so kjeme dæ skjemtandes bo]
[dei bar dæ inn] fire mennar
[dæ va' Gauklandskungje]
[han lyfter dæ så lett] mæ sin' hendar.
13. Dæ va'10 Gauklandskungje
ille så heve eg gjætt
kjem ho att11den gamle grågymmer
som lengje hev skjemt ut ætt.
10: svara
11: enno atte
14. De va' G[auklandskungje]
han klagar alle sine nauir
ille så heve eg gjætt idag
burte æ alle mine sauir.
15. Møt kon12 imorgo på leikarvollunn13
så ska' me eggjine ro
inkje sit heime unde brasstein
som andre kjettur å glo.
12: Herredagjen
13: vollinn
16. [Møt kon imorgo på leikarvollunn]
[så ska' me eggjine] braste
[inkje sit heime unde brassteine]
[som andre] kjettur svarte.
17. Dei møttes ut på leikarvollunn14
mæ gnyr å mykje mor
soli fekk ikkje skine på fjøll
for røykjen av manneblo.
14: leikarvollinn
18. Dæ va' G[auklandskungjen]
han sto i brynjele
hoggje han av unge Heredags fotar15
tett omafyr kne.
15: fotar av
19. Sigur sprang ette smoltebytta
va' snøgge å inkje sein
lækte atte u[nge] H[erredags] føtar
bete sea hell fyrr.
20. Dæ va u[nge] H[erredagj]en
han blæse te så hare
dæ hørde dei som i skipe va'
H[erredags]mennane så snare.
21. Dæ va' unge H[erredagj]en
han sto i brynjebånd
hoggje te Gau[klandskungj]e
han miste si høgre hånd.
22. Dæ [va] G[auklandskungj]e
han spretto blo på tonno
du lovar meg u[nge] H[erredagj]en
å kalle inn fleire av monno.
23. Dæ [va] G[auklandskongj]e
han bles te så breie
dæ hørde Joronn Joklekåpa
ivi dei jose heie.
24. Dæ va' snarpe Sigur Svein
han møter mæ nordre garsle`
vælkomen J[oronn] J[oklekåpa]
å set deg hera16 ned.
16: du deg her
25. Vælkomen Tore17 Feggje
væl så æ' du vaksen
15 alner æ' du lang
å fem ivi din' axlir.
17: Tor
26. Vælkommen Tor Lorvik
nora ifrå sund
æ' du mæ Pål Drykkjebolten
som ingjen botn æ undi.
27. Skam få deg snarpe S[igur] S[vein]
du sille18 på kon kalle
me ha' sill spila så fin ein leik
dæ va' tri kjempur snadde.
18: monne
28. Høyrer du Joronn J[oklekåpa]
eg æ' både mo å tyst19
du låne meg ditt spisslarhonn
å let meg drikke fyst.
19: forgift
29. Dæ va' snarpe S[igur] S[vein]
tok honne i si hånd
han støytte dæ ivi J[oronn] J[oklekåpa]
ho i mange lutir sprang.
30. No lyt me gjera ein manngar
ikring ein seljetein
fær me 'kje guten mæ hendanne tekji
så hev han vunni leikjen.
31. So gjore dei ein manngar
ikring ein seljekrans
dei kunna 'n inkje20 mæ augunne feste
langt mindre å taka mæ hånd.
20: i hndskr. står : nikje
Ekstra opplysninger