[BIN: 3650]

Unge Våkukall.
Funnebarnet

(fleire alternative titlar)

Oppskrift 1856 av S. Bugge etter Tone Vistadbakken, Mo, Telemark .

1.Kúngens son av Engeland,
- í ödemark -
han lokka så vænt et liljevand
- I löyndom ber hó sorgir -
2. Han lokka hæna så lengi
alt både mæ sess å sængir
3. Han lokka hæna bå titt å trått
alt te han hennes vilje ha' fått.
4. Når 'en hennes vilje ha' fått
så reiser 'en údav lande brått
5. Hó gjekk mæ bån í månar ní,
så föder no hó eitt kind så frítt.
6. Hó bredde út sí kåpa blå,
så födde hún deilig sön dærpå.
7. Hó læste úpp sítt forgylte skrín,
dær la' hó í dæ kind så fritt.
8. Hó sette í sin nyklar små,
så skúva hó dæ på bylgja blå
Ho skúva Skríne på Bylgja blå,
å Jesús Kristús sette hó på.
9. Kúngen mone seg úte stå,
så såg 'en dæ skrine på bylgja blå.
10. Kúngen gjekk seg ne te strand,
så kom dæ skríne skríands te land.
11. Kúngen han tók dæ skríne, han såg dærí,
så låg dær í eitt kind så fritt.
12. "Dæ sær eg på dí lúve,
dí móer æ' ei frúve.
13. Dæ sær eg på din reive,
din faer æ' en greive.
14. Dæ sær eg på din lindi,
dí móer heve deg búndi".
15. Han tók 'en úpp, han gav 'en navn,
han kadda honom únge Våkúkadd 1)
1): Herved forståes, sagde Tone, en Stok, som står op i vandet med den ene ende, som
ei ret flyder og ei ret synker.
16. Han tók 'en úpp, han bar 'en heim,
han voks no úp te så gild ein svein.
17. Han voks no úpp, han blei så stór,
"dæn gjever jeg dig min datter god.
18. De laga til bryllaúps í månar ní,
men alli så ville ho síne brúklæi sy.
19. Tree dagjen mót kveldi
då tók di brúri mæ veldi.
20. Brúri sette seg í sængi,
"hósse sko" eg te deg vende?
21. Hosse sko' eg te deg snú?
dú æ' no sæle sonen min".
22. "Gúd forlåte deg moderen min,
dú ha' mått sagt te ígjår fyr kyrkjedynn".
23. Tílegt om morgon, dæ var ljóst,
kúngjen va' í brúrehús fús.
23b. Móren, moren, únge måg!
hosse líkar dú giftarmål?
24. "Moren, moren, mågjen min!
hossi líkar du únge brúr din?"
25. "Eg må no inkje din måge vera,
eg må no helle din góson vera."
26. Kúngen han blei så ille ve ór,
dæn brjóne mjöen han spilte på bór.
27. som 26, kún: dærve --- ne.
28. Kúngen han hútta på sveinanne små,
"de gjeng at skógjen, de högge bål!
29. De högge bål av bjöki,
dær hitar varmen sterke.
30. De högge bål av apall å eik,
dær stend av ellen bådi sterk å heit".
31. "De sko' slett inkje mi móer brenne,
men henar av landi sende".
32. De sendte henar så langt av land,
at ingjenn te henar spyrje kann.
Ekstra opplysninger