[BIN: 2149]

Bendik og Årolilja

Oppskrift udatert av Ketil Kvaale etter ukjent sanger, Telemark .

1. Bendik ri at Selando,
han ville sko'e møy.
Han va' 'kje lagje de atte koma,
derfor so maatte han døy.
- Aarolilja kvi sove du so lengje.-
2. Bendik rei at Selando,
han ville sko'e viv,
han va' kje lagje te atte koma.
derfor so let han liv.
3. Bendik han va' kje i kongjens gar'e
mei' hell i maanane tvo,
han la seg te mæ kongjens datter
alt uti so stor elskov.
4. Kongjen han let byggje gullbrautine
baade bratte aa breie
"den som tore gullbrautine trøa,
han sko ette vaando leite."
5. Kongjen let bryggja gullbrautine
baade bratte aa haage.
"Dersom noken tore gullbrautine trøa,
han sko vel live laate.
6. Te so svara han onge Bendik,
han sto der 'kje langt ifraa:
"Eg tore gulbrautine tvaa
for-utta kongjens raa."
7. Om dagjen ri Bendik i skogjen ut,
han reier den nille kinn,
om notti sov han sjaa jomfruva
alt onde de kvite lin.
8. Om dagjen ri Bendik i skogjen ut,
han veier den nille ran,
om natti sov han mæ jomfruva
de gjelle han live paa.
9. Enn so kjeme liten smaadreng,
han seie likend ifraa:
"Bendik heve gullbrautine trødt
forutta kongjens raa."
10. Aa de va den danske kongjen,
han slo sin neve mot bor:
"Bendik sko ikkje live njote
om eg rann all verdens jor'.
11. Lunde kjørkje i Skaane,
den æ tekte mæ bly:
Bendik ska ikkje live njote,
om den va tri gongur ny.
12. Aa Lunde kjørkje i Skaane,
om den va lekte mæ gull:
Bendik sko ikkje live njote,
om den va tri gongur full."
13. Aa de va' Aarolilja,
full fyre sin faer paa kne:
"Aa høyre du de men sæleste faer,
den fangje so gjeve du meg."
14. "Men høyre du de du Aarolilja,
eg vi' deg ikkje høyre!
De sømer so ille mitt goe sver'
i Kvendeblo aa svie."
15. Dei ba for den onge Bendik
alle dei som ha'e maal,
fuglen paa villan kvisten
aa dyri paa skogjen laag.
16. Dei ba for den onge Bendik
alle dei som ha'e liv,
trei oto skogjen
aa bloman i fagraste li."
17. Dei ba' for den onge Bendik,
alle dei som konna,
mannen ifraa mannheimen
aa fiskjen paa havets bonnar.
18. Enn so kjem den danske dronning,
fall fyre sin herre paa kne:
"Aa høyre du de, min sælaste husbond,
aa vi du naa vita mi bøn:
19. Du tok meg ut av men faers gaar'
forutta men faers raa',
aa kvor den bøni som eg deg ba
sille alli vea ja."
20. "Ja kvor den bøni som du meg be,
sko alltid vea ja,
foruden han Bendik sko live laate,
de gjeng eg alli ifraa."
21. Dei tok den onge Bendik,
batt honom mæ taug aa reip,
om dei va alli so sterke, bendi,
Bendik dei sondi sleit.
22. So tok dei den onge Bendik,
batt honom mæ reip aa taug,
om dei va alli so sterke, bendi,
Bendik dei sone braut.
23. Aarolilja gjekk seg i kjørkja enn,
bar ljos paa altarbor;
daa spratt belte av Aarolilja,
aa hjartae flaut i blo.
24. Sonnan fyre kjørkja
der laut Bendik døy,
aa uppe i høyan lofte
brast hjartae paa hans møy.
25. Sonnan fyre kjørkja
der let han Bendiks liv,
aa uppe i høyan lofte
brast hjartae paa hans viv.
26. Aa Bendik la dei sonnan
aa Aarolilja noran;
der vaks upp paa deires greftir
tvo fagre liljblomar.
27. Der voks upp paa deires greftir
tvo fagre liljegreinir,
dei krøkte seg ivi kjørkjetaarne,
der stend dei kongjen te meinar.
28. Der voks upp paa deires greftir
tvo fagre liljebonnar,
dei krøkte seg ivi kjørkjelaaine,
der stende dei kongjen te domar.
29. "Ha'e eg visst detti igjaar
at elskov ha' vae so kjær,
so ha' ikkje Bendik sillt live laate
for alt de paa jori æ."
30. Fram so kom den danske dronning,
rann taarir paa sylvspendte sko;
"Gud forlade deg, herren men,
aa sea etter so æ du go."
Ekstra opplysninger