[BIN: 2133]
Bendik og Årolilja
Oppskrift udatert av ukjent samler etter ukjent sanger, uten lokalitet .
1. | Bendik rid at Selándo vilde han skoda möy; han var inki lagi til atter koma, derfyr sá laut han döy. - çrolilja ! kvi söve du sá lengi?- |
2. | Bendik ridat Selándo vilde han skoda viv; han var inki lagi til atter koma, derfyr sá let han liv. |
3. | Han var inki i Kongens garde meire hell mánar tvo, han la' seg i medkongins dotter i sá stóre elsko. |
4. | Kongin bygger gullbrautinne báde bratte og breide: Den som tore gullbrautinne tröda han skal etter vondom leite. |
5. | Kongin bygger gullbrautinne báde bratte og háge: Den som tore gullbrautinne tröda han skal lividláte. |
6. | Til svaradunge Bendik, han stódinki langt ifrå: eg tor gullbrautinne tröda ferutta kongins rád. |
7. | Um dagin ridBendik i skógin ut, og veider den vilde hind, um notti söve han hjá jomfruga inder dedkvite lin. |
8. | Um dagin ridBendik i skógin ut og veider den vilde rå, um notti söve han hjá jomfruga dedgelder hans lividpå. |
9. | In kem kongins liten smádreng, seje han tidend ifrá: Bendik trör gullbrautinne ferutta kongins rád. |
10. | Dedvar danske kongin han slær sin neve mót bord: Bendik skal inki lividnjóte um eg vann all verdsens jord! |
11. | Lunde kyrkje i Skáne den er tekte medbly, Bendik skal inki lividnjóte um den var tri gángur ny. |
12. | Lunde kyrkje i Skáne den er tekte medgull, Bendik skal inki lividnjóte um den var tri gángur full. |
13. | Dei badfer han unge Bendik sá mange som hadde mál, fuglen pá vilde kvisten og dyri, pá skógin lág. |
14. | Dei badfer han unge Bendik alt dedsom hadde liv, tréi otor vilde skógin og blómann i fagraste lid. |
15. | Dei badfer han unge Bendik alt dedsom beda kunne, mannen utaf mannheimen og fiskin pá havsens bunne. |
16. | In kom hon çrolilja falt fyri sin fadir pá kne: höyre du dedmin sæle fadir fangin sá geve du me! |
17. | Gakk burt ifrá meg çrolilja! eg vil deg inki höyre, dedsamer sá ille mit góde sverd i kvende-blodat röyre. |
18. | In kem hon danske dronningi tárinne rann pá kinn: Eg beddeg kære herren min at du vil vita meg bön! |
19. | Du tók meg ut af min fadirs gárd ferutta min faders rád, kvor den bön, som eg deg bad sille alltidvera ja. |
20. | Kvor den bön, som eg deg bad skal alltidvera ja, ferutta Bendik at lividnjóte dedgeng eg aldri frá. |
21. | Sunnan fyri kyrkja der laut han Bendik döy, mitt up i högelofte der sprakk hon hans véne möy. |
22. | Sunnan fyri kyrkja der laut han Bendik liv - mitt up i högelofte der sprakk hon, hans véne viv. |
23. | Sá la' dei han Bendik sunnan fyri og çrolilja nordan, der voks up á deires grefti tvo fagre liljeblomar. |
24. | Der voks up á deires grefti tvo fagre liljegreinar, dei kröktest ihóp ivir kyrkjetakid, der stend dei kongin til meinar. |
25. | Der voks up á deires grefti tvo fagre liljerunnar, dei kröktest ihóp ivir kyrkjetakid, der stend dei kongin til domar. |
26. | Hadde eg viet detta igár at elsko ha' voridsá kær, inki ha' Bendik sitt lividlátid fer alt dedpá jordi er. |
27. | Svaraddanske dronningi, rann tárir pá sylvspente skó: Gudforláte deg herren min! etter-sidan er du gód. |
28. | Eg tikje ded, nær eg site hjá deg, som eg sat uti solskin bjarte, nær eg og du me skyljast at dá rivnar i hug og hjarta. -Hárelilja! kvi söve du sá lengi?- |
29. | Eg tikje ded, nær eg site hjá deg, som eg sat uti solskin bjarte, nær eg og du me finnast att' dá gledast bádhug og hjarta. |
30. | Eg tikje sá vént um dit gule hár som aplanne dryp or kviste, sæl er den, som deg má fá - Gudbedre den, som skal misse! |
31. | Gakk burt ifrá meg çselilja, du græt inki fer meg leng, eg tikje hjartat i meg verkir nær eg ser dine tárir renn. |
32. | Hon gekk seg fram pákyrkjegolvid bar ljós pá altarbord, dá sprakk beltidaf çrolilja og hjartat flaut i blod.
|