[BIN: 2133]

Bendik og Årolilja

Oppskrift udatert av ukjent samler etter ukjent sanger, uten lokalitet .

1. Bendik rid at Selándo
vilde han skoda möy;
han var inki lagi til atter koma,
derfyr sá laut han döy.
- çrolilja !
kvi söve du sá lengi?-
2. Bendik ridat Selándo
vilde han skoda viv;
han var inki lagi til atter koma,
derfyr sá let han liv.
3. Han var inki i Kongens garde
meire hell mánar tvo,
han la' seg i medkongins dotter
i sá stóre elsko.
4. Kongin bygger gullbrautinne
báde bratte og breide:
Den som tore gullbrautinne tröda
han skal etter vondom leite.
5. Kongin bygger gullbrautinne
báde bratte og háge:
Den som tore gullbrautinne tröda
han skal lividláte.
6. Til svaradunge Bendik,
han stódinki langt ifrå:
eg tor gullbrautinne tröda
ferutta kongins rád.
7. Um dagin ridBendik i skógin ut,
og veider den vilde hind,
um notti söve han hjá jomfruga
inder dedkvite lin.
8. Um dagin ridBendik i skógin ut
og veider den vilde rå,
um notti söve han hjá jomfruga
dedgelder hans lividpå.
9. In kem kongins liten smádreng,
seje han tidend ifrá:
Bendik trör gullbrautinne
ferutta kongins rád.
10. Dedvar danske kongin
han slær sin neve mót bord:
Bendik skal inki lividnjóte
um eg vann all verdsens jord!
11. Lunde kyrkje i Skáne
den er tekte medbly,
Bendik skal inki lividnjóte
um den var tri gángur ny.
12. Lunde kyrkje i Skáne
den er tekte medgull,
Bendik skal inki lividnjóte
um den var tri gángur full.
13. Dei badfer han unge Bendik
sá mange som hadde mál,
fuglen pá vilde kvisten
og dyri, pá skógin lág.
14. Dei badfer han unge Bendik
alt dedsom hadde liv,
tréi otor vilde skógin
og blómann i fagraste lid.
15. Dei badfer han unge Bendik
alt dedsom beda kunne,
mannen utaf mannheimen
og fiskin pá havsens bunne.
16. In kom hon çrolilja
falt fyri sin fadir pá kne:
höyre du dedmin sæle fadir
fangin sá geve du me!
17. Gakk burt ifrá meg çrolilja!
eg vil deg inki höyre,
dedsamer sá ille mit góde sverd
i kvende-blodat röyre.
18. In kem hon danske dronningi
tárinne rann pá kinn:
Eg beddeg kære herren min
at du vil vita meg bön!
19. Du tók meg ut af min fadirs gárd
ferutta min faders rád,
kvor den bön, som eg deg bad
sille alltidvera ja.
20. Kvor den bön, som eg deg bad
skal alltidvera ja,
ferutta Bendik at lividnjóte
dedgeng eg aldri frá.
21. Sunnan fyri kyrkja
der laut han Bendik döy,
mitt up i högelofte
der sprakk hon hans véne möy.
22. Sunnan fyri kyrkja
der laut han Bendik liv -
mitt up i högelofte
der sprakk hon, hans véne viv.
23. Sá la' dei han Bendik sunnan fyri
og çrolilja nordan,
der voks up á deires grefti
tvo fagre liljeblomar.
24. Der voks up á deires grefti
tvo fagre liljegreinar,
dei kröktest ihóp ivir kyrkjetakid,
der stend dei kongin til meinar.
25. Der voks up á deires grefti
tvo fagre liljerunnar,
dei kröktest ihóp ivir kyrkjetakid,
der stend dei kongin til domar.
26. Hadde eg viet detta igár
at elsko ha' voridsá kær,
inki ha' Bendik sitt lividlátid
fer alt dedpá jordi er.
27. Svaraddanske dronningi,
rann tárir pá sylvspente skó:
Gudforláte deg herren min!
etter-sidan er du gód.
28. Eg tikje ded, nær eg site hjá deg,
som eg sat uti solskin bjarte,
nær eg og du me skyljast at
dá rivnar i hug og hjarta.
-Hárelilja!
kvi söve du sá lengi?-
29. Eg tikje ded, nær eg site hjá deg,
som eg sat uti solskin bjarte,
nær eg og du me finnast att'
dá gledast bádhug og hjarta.
30. Eg tikje sá vént um dit gule hár
som aplanne dryp or kviste,
sæl er den, som deg má fá -
Gudbedre den, som skal misse!
31. Gakk burt ifrá meg çselilja,
du græt inki fer meg leng,
eg tikje hjartat i meg verkir
nær eg ser dine tárir renn.
32.Hon gekk seg fram pákyrkjegolvid
bar ljós pá altarbord,
dá sprakk beltidaf çrolilja
og hjartat flaut i blod.
Ekstra opplysninger