| Valivan lete seg klæi skjera silkja å skarlak ette jore 'en bera -Valivan sigler årlig. - V. l. - skjera skruv so led en seg leie som han va ei brur. V. kom so seint heim um kvell, stolts Margjit ho ha då raka ell. Han klappa på dynne mæ fingarne små, Statt upp st. M. skrei lokunn ifrå. Ingjo stevna so heve eg lagt å ingjen lukkar eg inn um natt. Eg æ ingjen belemann eg æ ei skjøn jomfru av eitt fremmed land. St. M. ha finganne kvite å små so skreidde ho lokunne ti å ifrå. St. M. ho sette seg i sengji ne V. han sprang veggjen te. Hot æ de som singrar de æ likt ti vera brynjeringar. De æ' 'inkje anna singrar, hell de æ mine lyklanne bå store å små. Eg helsar deg st. M. eg talar ti de æ her ingjen i dessi låndi, som din hug ligge på. Olav uti byen han kann eg væl få, men V. han må eg alli sjå. O. u. V. kjenner eg so væl, men V. æ i min hugjen so kjær. Eg helsar deg st. M. eg talar ti de lyster du på vegjen fygje mæ me. Då ho kom seg uppå vegjen fram, då tok st. M. ti finnast i. Du æ i dine stigje so stor liksom du vøre en riddare go. De æ eg - - stor, eg heve so breitt eitt skiparbor. Du æ' i dine kinni so vi, liksom - - rik. [Tileg dags] Di - - vi, eg heve sjau brøar der ære meg lik. St. M. ho sette seg ende ne, leng'e lyster eg 'kji fygje mæ de. V. tenkte mæ sjave seg, tru eg orkar 'kji bera deg. Han tok æ St. M. uppi sitt fang har bar æ ne på Skipi fram. V. tala ti smådrengjen sin du tappe meg i ei kanne mæ vin. Smådrengjen han tappa, den mjøen han rann, sto. M. ho sovnar i V.'s fang. Ho sov uti dagar, i daganne två den tree dagjen likeså (sic, ikke - so). Han klappa hæna på kinn so rø, søve du lenge so blive du dø. [eg for 'kji vane meg for tøreg.] St. M. ho vaknar, ho um seg såg ho såg 'kji anna hell himelen å bylgja blå. St. M. ho talar ti styringsmann du styrer mitt skip på mitt faders land. Du kjem alli på ditt faders land fyrr du fær sønnin som sigle kann. Du aller - din moders øy - døttere, som spinna kann gulli veve i røy. Bære meg fyri mi bonni so små, som slo i lås dynninne å gjekk so ifrå. De ser eg uppå di kinni so rø at du hev alli lii noken kvindenø. Ette di du heve so skammlege narra meg, ditt rette navn de seie du meg. Mitt rette navn de æ 'kji so vand, smådrengjinne kadde meg unge V. Ette di eg heve deg so trått, Guskje lov so heve eg1 deg fått. |