| Valivan segler um kvellen ette alle hev skara ellen. -Te Valivan sigler årlig. - Han banka på dynni med fingane små. Æ du inne, stolts Margjit skrei lokune ifrå. Ingjen stevna så hev eg lagt, ingjen så lukkar eg inn um natt. Statt upp st. M. skrei lokunn ifra, eg æ ei kvinne, likesom du. Då han ha' legji ei liti stund, begynde han te spyrje seg um. Årleg um morgonen dagjen va' ljos, V. va' seg av gari så fus. ( Olav i byen kjenner eg væl, men V. eg alli fær.) Hott æ dæ som ringlar liksom at brynja ha singra. Eg tikje at du æ i din kinne så kvi, liksom du va' ein riddar så rik. Derfor æ' eg i mi kinni så kvi, eg heve sjau brøar, dei e eg væl lik. De tappar av den tunna, som tappan snur i sunna. Ette du heve så narra meg, så seie du, hott smådr. kallar deg. Eg ska' seia mitt rette riddarnavn, smådr. kallar meg V.
|