[BIN: 2089]
Valivan.
Skippar og møy
(fleire alternative titlar)Oppskrift 1863 av Sophus Bugge etter Ingebjør Trondsdtr. Troddedalen, Mo, Telemark .
1. | Valivan fekk spyre på annaland at der va' ei jomfru stolt å belevand. -Men V. seiler årleg. - |
2. | Ti hæna berla kungen å kungens mænd; men ingjen so ville ho hava utav dem. |
3. | V. lete sitt håri vokse, so de rekke ne over begge hans aksler. |
4. | V. kauper seg saks å skjære, so lete han seg kvendeklæder skjære. |
5. | V. lete seg skjera skruv han lete seg leie som han va' ei brur. |
6. | V. lete seg leie å silkjen ette jore breie. |
7. | Han kom då so silde å so seint um kvell, ette alle folk hadde skara elli. |
8. | Han klappa på dynne mæ finganne små, æ du inne stolts Margjit, skrei lokunn ifrå. |
9. | Ingjo stevna so hev eg lagt å ingjen so lukkar eg inn um natt. |
10. | Eg æ' no slett ingjen bele men eg æ ei jomfru so fin'e. |
11. | St. M. ho trekte på seg serkjen små, ho skreidde dei lokunne både ti å ifrå. |
12. | Ho sette der fram ein forgyllte stol, set deg i skjøn jomfru trøytt å færemo. |
13. | Eg æ' ei skjøn jomfru frå Engeland å silkjesaumen du lære meg kann. |
14. | Saume i kvell me skjemmer de ut me lyt bie ti morgoen dagjen blir ljos. |
15. | St. M. ho sette seg i sengje ne V. han sprang veggjen ti. |
16. | Når dei ha' legji ei lite stund, då tok han V. ti spyrje seg um. |
17. | Då tok han V. ti spyrge seg um æ' her ingjen i verden din hugjen leikar um. |
18. | Olav uti byen so kunna eg få, men V. alli mæ augo sjå. |
19. | Ol. u. b. han kjenner eg væl men V. stend i min hugjen so kjær. |
20. | Høyr du st. M. hot eg bea vi' deg eitt stykkje på vegjen so fygjer du meg. |
21. | St. M. gjekk fyri, ho silkjen drog, V. gjekk etti, mæ sjave seg lo. |
22. | Eg tikje du æ' i di stego so stor som du vøre no ein riddar so go. |
23. | Derfyr so æ' eg i mi stego so stor, dei æ' for breie dei skipar bor. |
24. | No totte eg eg hørde de ringla, som de ha' vor' brynjeringar. |
25. | Nei de æ slett inkje brynja blå, men de æ' mine lyklar bå store å små. |
26. | St. M. ho sette seg ende ne' no lyster eg 'kje lenger å fygjast mæ deg. |
27. | Lyster du 'kje - mæ meg, so meiner eg eg sko bera deg. |
28. | St. M. ho tenkte mæ sjave seg Tru denne jomfru æ' sterkare hell eg. |
29. | So tok'en hæna uti sitt fang, so bar'en hæna på skipi fram. |
30. | So sette han 'a i en forgyllte stol, so gav en 'a drikke utav sylvekrus. |
31. | St. M. ho sovna i stolen dær ho sat, ho vakna 'kje fyrr hell den tree dag. |
32. | Ho sov uti dagar ho sov uti tvo den tree dagjen likeså. |
33. | So klappa han hæna på kinninn so rø, søve du no lenger, du kunne bli dø. |
34. | St. M. ho vakna, ho um seg såg ho såg 'kje anna hell sjøen å himilen blå. |
35. | Bære meg no, at eg heimat gjekk eg ha' 'kje små bonne frå varmen sett. |
36. | Bære - for, eg let atte dynnanne å reiste sjov. |
37. | De ser eg utpå dine kinninn so rø, at du hev alli lii kvindenø. |
38. | De - di bryste so små at du hev alli lagt bonne på. |
39. | Eg heve dei alli på bryste lagt, men allstøtt so heve eg amma havt. |
40. | St. M. ho høytta på styresmann du styrer meg heim ti mitt faders land. |
41. | Du kjem alli ti ditt faders land, fyrr du fær en sone, som styre deg kann. |
42. | - på de moders ø - fær ei dotter, som vev uti rø. |
43. | Æ' de no so ti, at eg fygje sko deg, ditt rette riddarnavn du dyl inkje fy meg. |
44. | Mitt r. r. æ inkje so vannt smådrengjinne kaddar meg unge V. |
45. | Smådr. - V., kungens Søn utav Engeland. |
46. | No hev eg en V. so lengje trått, men no meinar eg de, at eg hev en fått.
|