[BIN: 2088]
Valivan.
Skippar og møy
(fleire alternative titlar)Oppskrift 1863 av Sophus Bugge etter ukjent sanger, Mo, Telemark .
1. | Der bur ei skjøn jomfru uppå våres land ho æ so stolt å belevand. -Men Valivan sigler årle. - |
2. | Valivan lete seg smie skruv so lete han seg leie, som han ha vore brur. |
3. | So fekk han seg nål, so fekk han seg syl, so let han seg jomfruklæi sy. |
4. | - soks å skjæri å let seg skjera jomfruklæi. |
5. | V: lete seg leie, Silkjen ette jore breie. |
6. | Han klappa på dynni mæ finganne små Statt up stolt M: skrei lokunn ifrå. |
7. | Ingjo Stevna hev eg no satt, ingjen lukkar eg inn så silde um natt. |
8. | - sett, Ingjen l: eg inn om natten te meg. |
9. | Eg æ' ei skjønn Jomfru av ein annen by, eg ville no lære silkesømmen å sy. |
10. | - eit anna land, eg ville n. l. 5., den vakraste du kann. |
11. | Så breidde ho upp dei lakeni blå, så sto ho upp skreidde lokunne ifrå. |
12. | St. M: ho sette seg i sengjine, V. han sprang vegjen ti. |
13. | Hot va' no de som singra; va' de 'kje brynjeringar. |
14. | De va' no 'kje mi brynja blå, men de va' mine lyklar både store å små. |
15. | St. M: ho la si hånd ivi han kvi hev du 'kje bryst som ein annen kvenn mann. |
16. | Me brukar den skikkjen uppå våres land. me spretter jernbrynja so hart som me kann. |
17. | Høyr du St: M: hot eg deg spyrje må æ' her ingjen i din hugjen som leikar å. |
18. | Nei her æ' ingjen i min hugjen som leikarå, men Valivan må eg 'kje mæ augo sjå. |
19. | Olav uti byen so hev eg no fest men V: stend i min hugjen mest. |
20. | Tilegt um morgoen dagjen va' ljos, V: va i klæi fus-. |
21. | Høyrer du St: M: hot eg spyre deg lyster du fygje eitt stykkje på veg. |
22. | Når dei kom seg på vegjen fram, so lyster St: M: å kvile ei Stund. |
23. | Bære meg for me bonne små, eg reiste ifrå, skreidde lokunne på. |
24. | Eg ser de no på dine brysta so små, at du heve alli lagt bonne på. |
25. | - kinninn so rø." - lii kvendenø." |
26. | Nei eg hev no alli lagt bonne på eg æ' no vane ti amma få. |
27. | V: sto å tenkte mæ seg, tru at eg orkar 'kje bera deg. |
28. | St: M: tenkte mæ sjave seg tru du æ' mykje sterkare hell eg. |
29. | So tok han hæna i sitt fang å bar hæna i skipe fram. |
30. | V: tala te styrsdrengjen sin du tappar meg i ei kanne mæ vin. |
31. | Du tappar av den tunna, som eg førde ifrå sunna. |
32. | So skjenkte dei hæna den mjøen som rann (uleselig) |
33. | Ho sov i dagar, ho sov i två1, den tree dagjen likeså. |
| 1(sic) |
34. | V: klappa på kinninne rø. Statt upp St: M: hell å blive du dø. |
35. | St: M: vokna å um seg såg ho såg 'kje hot himmelen å bylgjen blå. |
36. | St: M: tala te styringsmann, styre meg no på mitt faders land. |
37. | Nei du kjæm alli på ditt faders land fyrr du fær ein sone, som styre deg kann. |
38. | Ette de' du hev no so dåra meg, de retta riddarsnavne de seie du meg. |
39. | Mit rette rillarsnavne de æ' 'kje nævnt Smådrengjinne kaddar meg unge Valivan. |
40. | Æ du no rette V, so eg inkje bære tiende fann. |
41. | So blei de gle'e å so mykje gama, å St: M: drakk bryllaup mæ.
|