[BIN: 2055]

[Stolt Elselille]

Oppskrift 1909 av Knut Liestøl etter Marit Ljosland, Åseral, Vest-Agder .

 Der gaar dans paa tofté
de høyrde Dankúngjen at lofte.
Aa k. han i dansen sprang,
so tok han hr. I. - i sít fang.
"No hev eg alli set vendre sven
han finst kje i lanan utan ein."
So svara smaadrengjen at ha va kje so vene,
men han hadde ei syste súm va venar.
So sprang kúngjen att i dansen
aa tok I. i fangje att,
aa ville ha han ti henta systero.
Det sømmar inkje noko jomfrú ven
aa gaa i dansen mæ drukne svena.
So reiste I. heim aa sa ko kúngjen hadde sagt,
aa bad Elselill løyva seg.
Daa kongjen kom, leitte dei. Dei leitte úte dei leitte inne,
men inkje kunne dei stolt Elselill finne.
Ho hadde gjøymt seg i ein brunn aa hadde ein heim.
De hørte der bjoffe en liden hund.
So reiv dei lokje o brunnen aa tok æ.
So reiste dei mæ henna. Ho gret aa ìdde let.
Kùnggin trøysta heim aa sa at ho sille vera i lag mæ ha aa svennans haass.
So va der noko røvara súm høyrd koss ho gret,
aa dei gjekk upp ti kúngjen aa tok henne.
So reiste dei. Ho gret.
Stolt E. still din graad,
saa rig en høvding skal dú faa.
Vi sele deg for de róde gúll,
dei maalar oss det udi skålar full.
So kom der so fæle vinne.
De røvere sunke til havets bunn.
Stolt E. flaut (flød) paa hviden sann.
No st. E. vred sin silke serk:
"Naa maa eg sei uta hjertans verk."
So kom der ein greve (riddar) ne ti stranna,
Aa so tok han henne upp ti herregaren aa likte henne,
so han vill hav'enne paa líve.
Mor haasses og greven lagte gúldtand ved breden bord.
So spurde mora: Kven sto best uti hujen haasses.
"Det veld den jomfrú eg fant paa hviden sand, min kjære moder, blir hende ei ond."
Va vi dú mæ den fremande jomfrú gjera.
Ho ha 'kje antan frender elle venna hera.
Um ho inkje ha venner ell.
So svara han at ho va like rike paa æra for di.
Dei laga ti brydlaups i vikúnna fæm,
godaviljen han vokste i alla dem.
So Hr. Iver hadde tekje ut aa leita etter syste si.
So kom han ti greivegarn paa bryeldaups dagjen. aa banka paa.
So matte mora út aa han spurde um der va seld noko jomfrú der.
Mora: "Min són han red ned paa (sann) strand,
so fant han en jomfrú paa hviden sann.
I dag er deres bryllupsdag .
Gaa I nu og sög deras lag.
(gaa ind og forsager).
So gjeng Iver inn.
Stolt E. smilar under skarlakje fin.
Der æ allereneste broderen min.
So sprang bruggaamen yve bore aa spurde um han maatte ha æ,
hell han vill tak'o att.
Hr. Iver sa at ho kunne alle ynska beta lykka
hell de saag ut ti at ho hadde der.
So blei de godt altsam. x)
x) De solgte sitt gods for det rødaste gull, saa bleve de bægge i
Engelland huld.
Her Iver og systero solgte sitty gods, etc.
Konjún hadde drooning fórr,
so der va'kje lageleg aa koma de.
Ekstra opplysninger