| Min fader han va' så galen ein mann, - Eg vender meg - han bygde mitt búri på rövarstrand - Eg tenkte ingjen sille kjenne meg. - Dæ va' níe sveinar, mitt búre uppbraut, Dæ va' bare ein mí æra naut. Dæ --- hælt mi hånd, -- vann Lill Kjersti hú dansa så lengi hú trota ut alle små kungjens drengjir L. K. ho tale te terninne fem gjenge at lofte å rejer seng. Lill Kj. ho svor um ----- tvo hú visste 'kje faer på de--- júr Dæ va' míne sveinar - eg sjave - De breiar ut blúmster både gúle å blå, tvo rúsenskrúd hú føder på. Höyrer -- må kven æ faer te desse små?
|