[BIN: 2041]
Kvinnemordaren.
Svein Nordmann.
Rullemann og Hilleborg
(fleire alternative titlar)Oppskrift 1891 av Moltke Moe etter Lars Veslestoul, Seljord, Telemark .
1. | Rúllemann téner seg úti kóngjens år - Bland fúglar å dyr - i femten víntrar å femten år - Bland fúglar å dyr Å dei bére lik iví heíó - |
2. | Dér téner han seg 'kje enten fe kost hell lön, men bere fe liti Hillebor, ho æ så skjön |
3. | Som Rúllemann kom seg i hænars faers går Lyster dú kje fygje utav lande mæ meg? |
4. | Eg skå före deg te dæ land at dér rinder vin, som hér renne vann |
5. | dér gjel ingjen anen fúggel hell goúk dér veks ingjen anen mát hell loúk |
6. | Eg skå före deg te den sö dú ská sörgjeloús leva å syndeloús dö1) 1) overstå: döy. |
7. | "Æ dæ nå sant som dú seíe fe meg so æ eg snart færúg å fye deg." |
8. | Liti Hilbör ho pakka sitt gúll úti skrin Så drég ho av land mæ Rúllemann sin. |
9. | Men som dei kom seg, ja litt úppå hei då spurde lití Hillebor hot vegjen den lei. |
10. | Som dei kom seg litt længer fram, då kom dei te ei greft, den va så lang. |
11. | "Höyre dú Rullemann hot eg spyre deg hót æ de fe ei greft, du he graví hér?" |
12. | "Hér hev eg dei ni jomfrúgún gravi ne å dú skå den tíende vera söndine fe di alle skå dú béra". |
13. | "Sjav fær dú den tiende vera å söndine fe di alle så fær dú visst bera" 2) 2) Siste linje overstå: å sjav fær dú söndine fer alle di béra |
14. | "Höyre dú Hilbor hot eg seie deg, eg tende så længje í faer dins går, aller lúska dú mitt fagre gúle hår." |
15. | "Ja lúska eg då ikkje ditt fagre gúle hår, så sétt deg nå né, skå eg lúske deg nå. |
16. | Rullemann lae seg i Hilbors fang dér sov' en ein svemn, den va så lang. |
17. | Líti Hilbor tók úpp dæ röde gúllband tri vendúr snörde ho den ikring Rúllemanns hånd. |
18. | Liti Hilbor tók ----------- gúllsnór tri vendúr ------------- fót. |
19. | Så tók hó úpp den røde gullkniv tre vendúr sett'ó den úti Rullemanns liv |
20. | Séa gróv 'ó Rullemann í sórtende jór3 Så tók ho Rullemanns forgylte lúr 3). Her en linje glemt |
21. | Så tók ho Rullemann's forgylte lúr Tri vendúr bles ho i den i høgaste sky' |
22. | "Nå höyrer me Rullemanns forgylte lúr, ' anten greve'n lik hella hentar'n frú" (Dæ va di andre røveræn, som sae detta, då di hörde lúren)
|