| i vintranne tri å så eitt år. Men faders folenhan trøder enno. Han téner inkje fyr onno løn hell fyr liti Kjersti ho æ´so skjøn Høyr dú liti Kjersti eg talar ti deg vi´ dú fµgje av landi mæ meg Innafyr den bµ å uttafyr den borg der hev eg sikjandstærminne toks Meg vektar fader meg vektar moder meg v. søster og yngsti brodr Lat dei vekte den vekté vi` dú sko´ fµgje av landr, úm dú sjóv vi´, L. K. hó samlar sitt gull i skrin kung Nikelus salar út gangaren sin Han nepte ikring a liti K. kåpa blå so det en koma på gangaren grå. Han sette æl. K. på gangaren grå å sjové såm han på bylgjenne blå. K. N. såmde og inn på eitt skjer, her lyster han at kvile seg. Då dei kom at rosens lund, då lyster han at kvile ei stund. Då dei kom seg litt lenger fram, då fór då l. K. spurje eg úm - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - eg æ ein fatike frearlause mann Hó tok upp gullpeningar ní min ædeleg herre kaup freden fordi fest. De tikj eg vera meg allervest, eg hev ei onno skjøn jomfruve Hev du ei ----------fest, må eg´kje vera di tenestpike dernest Han klappa hæna på plómekinn du skó bli allerkjærasten min. Dei tvo dei sko kjembe dittt gule hår, dei are tvo sko halle deg spejelen klår. Dei tvo sko hente deg vaskarvann, dei are Tvo Ska halle deg handklæi fram. Dei tvo dei sko red upp maten på bor, dei are tvo sko draga av deg hósur å skó, Dei tvo sko reie upp silkjeseng, å selv skal kung Nikelus følge dig til den
|