[BIN: 1964]
Liti Kjersti stalldreng
Oppskrift udatert av Rolf Myklebust etter Brita Bratland, Edland .
1. | Her bur no ein bondi her uppå ein haug - å den lilla- Han heve seg tri sønir, men døttar hev'n sjau. -Ti vår stalldreng han tener i løvndom - |
2. | Han heve seg tri sønir, men døttar hev'n sjau. Men liten Kirsten er no den venaste av dei. |
3. | Å liten Kirsten hun lot no klippe sitt hår. Så ganger hun seg heim til konungens går'. |
4. | Liten Kirsten hun ganger seg te' konungens går'. Å skal ikkje kongen ha seg stalldreng i år? |
5. | Å kongen han svara liten Kirsten så bratt: Jau, han må have stalldreng, men den må vera rask. |
6. | Å ho byster den gule, ho kjember den blå. Den lille rø' det legger ho gullsadelen uppå. |
7. | Å om dagjen ri' Kirsten dei følane i eng, men om natten da sover hun i kongesønnens seng. |
8. | Å om dagen rid Kirsten dei følane te' vanns, men om natten da sover hun i kongesønnens arm. |
9. | Liten Kirsten hun bie' så forunderleg trett. Hun klarer ikke ride når solen skinnet het. |
10. | Liten Kirsten hun blev så forunderleg tung. Hun klarte ikke stige i følasalen upp. |
11. | Å konungen han ganger seg te' følastallen ned. Der fant han liten Kirsten hun lå krypendes på kne. |
12. | Å konungen han breidde ut si kåpa så blå. Å liten Kirsten fødte to små drengeborn derpå. |
13. | Nu har jeg været konge i syvogtyve år, men aldri har hatt stalldreng har født barn for i år. |
14. | Å kongen lot råpe over hele sin går': Hvem er det som er fader te' begge disse små? |
15. | Å kongesønnen falt for sin fader på kne. Det er jeg som er fader te' begge disse her. |
16. | Å konungen han satte lilla Kirsten på sitt kne. Så gav han det gull og altelgande fe. |
17. | Å konungen han satte lille Kirsten på sitt fang. Så sette'n på a kruna og dronnengji sitt namn.
|