[BIN: 3591]

Solfager og ormekongen

Oppskrift 1864 av S. Bugge etter Gunnild Sundsli, Fyresdal, Telemark .

1. Valekongen kom seg riand ì går
-Mæ vi varen ung -
ùti stò Sòlfok hò sòla sitt hår,
-For hò lystar i lunden utrìe-
2. Kvi stende dù her Sòlfok, å sòlar ditt hår
hev du ingjò gullkròne å sitje derpå.
3. Han gav hænò gullkrònunne trì
Sòlfòk hò tòk imòt alle dei.
4. Han - fem,
-dem.
5. Ormekòngen kom seg riand i går
ute - sòla sitt hår.
6. Kvi - hår
- derpå.
7. Eg heve væl gullkronur fìre å fem,
(men) Valekongen gav meg adde dem.
8. Ormekòngen rei seg ti nèraste by
So kouper han valdrykkjenne tri.
9. Han gav hænò valdrykkjen ein,
Sòlfòk hò døe ti jora seig.
10. Han v-ing- tvo,
So - døe hò signa ti jòr
11. - trì,
S. - døe å stenda ti liv.
12. Dei jora likje å adde reiste heim
men Orm. ette på greftæ han sveiv.
13. Kvore vi du no S. liggje her å döy
hell fygje på Ormekongen landi å vere mi möy.
14. Kvore - liggje hera lik
- mitt viv.
15. Eg tiss vere for ung'e ti liggje hera döy
eg lyt - der di möy.
16. Eg - lik,
- ditt viv.
17. Valekungen tok pilegrimsstav å hatt i hånd,
so reiser han på Ormekòngeland.
18. Valekòngen bye i husi go dag
han dù låne ein fattik pilegrim hùs inått.
19. Eg kann inkje låne noken (fatir) pilegrim hus (inått)
men herre han æ no nyss komen frå by.
20. Sòlfòk tòk hanskanne uppå hand
so bar hò de brøe for Valekòngen fram.
21. Æ' er sodan Skikk på dette land
at dei bere brøe mæ handskanne fram.
22. De tiss inkje vandare mannen vere,
hell eg må brøe mæ hanskanne frambere.
23. Æ eg inkje no so va eg den gång
då eg rende ringjen på S's hånd.
24. Æ - eg - den ti,
- gav gullkronunn til festarmöy mi.
25. S. hò lyfter på Valekungens hatt
Æ dù de V. dù seie meg sant.
Ekstra opplysninger