| Dæ va ei, som hedninganne hadde tikji. Så ba ho far sin, å mor si om å lö/´y/se seg, å s/´y/skjena å, men ingen ville. "Eg veit, att min faer han helle meg så kjær. Han séler sine skogar å lö/´y/ser meg mæ?" (1) - Så slepper eg på dei hedenske lann út å rejse.- "Eg har ikkje skógar fleire heller tó. Den eine ar eg högge å den andre ska stå gró." (2) - Så lyte dú på dei hedenske lann út å rejse.- "Eg veit att mi moer ho helle meg så kjær. Ho séler sine gúlleple å lö/´y/ser meg mæ?" "Eg har ikkje gúlleple fleire hell tó (Gløymt, ho ville ikkje ho heller). Eg kjem ikkje ihúg, kost dæ va s/´y/skjena skú lag 'o mæ. Men dom ville'kje. "Eg veit att min festarmann helle meg så kjær. Han séler sine gúllspórar å lö/´y/ser meg mæ." Eg har ikkje gúllspórar fleire hell tó. Eg seler den eine å lö/´y/ser deg mæ."(Han löste 'o han!)
|