[BIN: 1899]

Jon Remarsson.
Jon Remarssons død på havet

(fleire alternative titlar)

Oppskrift 1890 av Moltke Moe etter Hæge Leirebrekk, Telemark .

1. Dæ va då'en hére Jón Remarsón,
han krúsar sitt gúle hår,
so gjænge han seg ti si fostermoer
å bée hæna úm rå.
-Men sjøen tager så mange. -
2. "Å inkji so döÿr dú på sottesæng
å inkji fedder dú fyr svær,
men passe deg væl for bylja blå
ho blive di seiste fær.
3. Å inkji döyr - - -
å inkji - - - fyr pil,
men passe deg væl - - -
ho krænkjer ditt onge liv."
4. Dæ va då'en hére Jon Remarson
han vende si' augo ifrå:
"Dæ sko no alli hende mæ meg,
at eg spÿr deg tiar om rå."
5. Dæ va då'en hére J.(on) R.(emarson)
han talar eit ór så bratt.
"Den som inkje vi út på sjøen idag,
han tjener sin herre fælsk."
6. Dæ va no då'en gamle skjipar Håken
han vende si' öien mot skÿ:
"Den som vi út på sjøen idag,
han kjæm 'kji levands ti b/´y/!"
7. Når dei kåm seg lite frå land
dei b/´y/ljer gjekk hågt mot skÿ,
då fax han gamle skipar Håken
visste 'kji anten land hell by.
8. Dæ va no då'en gamle sk.(ipar) H.(åken)
hån talar ti sit liten smådræng:
"Dú henter meg hit mine terningar frem".
9. Den fyste gullterning på tavlebór rann,
dei va no mange å små,
den falt på'n unge Here Jon Remarson
han skúlde ombordet gå.
10. Den are - - -
dei va nok stæri å få,
den falt på - - - sónen,
å døen sille'n få.
11. "No æ mi kåmme so langt ifrå land
mi kann inkji presten nå,
no vi eg stande ti mine synder,
úm herren vi höÿre derpå.
12. Å røva so hev eg kjyrkjor,
å krænkt so hev eg möÿ,
dæ hev alli i min hugjen kåmi,
eg sille på sjøen döÿ.
13. Å røva - - -
å krænkt - - - viv
dæ hev alli i min húg'e kåmi,
eg sille på sjøen lata liv.
14. Å kjæme dé nokon livand ti lands
å mi fostermór spyre etter meg,
dé seie eg tener i Kongjens går,
å a bådi gla å kåt.
15. Å kjæme dé - - -
å mi festarmöÿ - - -
dé seie, eg ligge i salt an hav,
dé seie, ho må gjifte seg."
Å dei va syv å syvsindstÿve
som droge ud frå land,
dér va kji bort fem som ti landi kåm,
dærmæ here Jóns dræng'e.
Ekstra opplysninger