[BIN: 1878]

Liti Kjesti og Brunsvein.
Kong Valdemar og hans syster

(fleire alternative titlar)

Oppskrift 1889 av Moltke Moe etter Gro Sjåheim, Åsgrend, Mo, Telemark .

1. Sòffi å Valdemar sat i salé
om ´æ liti Kjersti kåm dei i tale.
- Så herleg rådas dei rónar.
2. Soffi å V. sat over bór
dei tala så mangt eitt gamans ór.
3. "Jeg har en broder å du har en syster,
så herlege gjiftarmål gjøres iår."
4. Nei det skal alli skje, mens mei undes liv,
jei skal give min syster en hestetyv!
5. Soffi hun sló sin næve inni bór:
Så visst so sko eg hevne dine år!"
6. Kongen han sille ti ledungen fare
å Byrill sill´ vere heime, taka lande i vare.
Bóris (Anne Moen.)
7. "No voktar du både hus og jór,
ø
du voktar liti Kjirsten fyr sitt bór.
i i
8. Nó voktar du úte, no v. du enne
no voktar du Kjersti de dydige kvende.
9 Soffi å Byrill dei sat over bór,
dei tala so mangt eitt gamas ór.
10. "Hør onge Byrill, kjær broder min,
du ska´ lokke kongens søster fin."
11. "Nei den gjerning vil jeg ikke gjøre,
jeg agter hende til min hjertenskjære."
12. "At Du ektar hende, de synes ikke mig,
ved du ikke, at kongen har spotta dig."
ø
13. Byrill han gjekk bådi årli å sildi
men ikke konna han få fremmet sia vilje.
14. "Den jomfru hun er så faste i sinde
jeg trur ingjen riddare hæna kann vinde."
15. Ho skreiv ham róner udi hændi
å kasta dei i den jomfrus sængji.
klappa mæ finganne små (Anne)
16. Han banka på døren onder skjinn:
statt ópp liten Kirsten å lukk meg inn!"
"statt opp Boris, skrei, frå (Anne)
17. Den natt sov ho hos riddarens side,
sig selv til sorg å dagleg kvide.
18. Den natt ------------ arm
------------ harm
19. No lider det fast med somår å høst
liden Kjirsten tyknede onder sitt brøst.
20. So va de då i månar fem
da fødde ho so liden ein kjinn.
21. Kjirsten ho tala te terna ei:
"Du hentar meg hit de jordkvinder fem."
22. Du henter meg
be´dronning Soffia følge dem.
23. So va de då i dagar fem,
so kom hennes broder av ledungen hjem.
24. Han følger så mangen riddari skaré
gav bort sin syster, den speilklare.
25. Kongen han ind ad døren så:
"Hvor er min syster, hvor monne det gå ?
Så lever l. K. systeren din (Anne)
26. "Din syster æ gangen i fruerstuen ind,
no haver hun fåt så liten en kjinn."
27. "Hvad siger du om min søster kjære,
haver hun ikke altid levet i ære?"
28. "Din søster er reint foruden lære,
hun vilde mig ikke lyde med ære."
29. "Skulde jeg droning i Danmark være,
så skulde jeg bære mine jomfruer lære."
30. "Det er Guds sanden å ingen løgn
no haver ho fått en datter i løn."
31. Kóngjen han talar ti liden svenn:
"Du hentar liden Kjirsten til mitt hjem."
32. Dei bankar på dørren onder skjøn:
"Statt upp liden Kjirsten å luk meg inn!
Dei gjekk seg i fruerstuen inn:
I aften ska du følge din broderen inn! (Anne Moen)
33. Kjirsten ho tala ti terna si:
"Du hentar meg hit mitt røde gullskrin !"
34. Du tager min datter, svøber hende i lin,
nu ser hun ei mere moderen sin.
35. Du kalder hende stolt Ingerlille,
lykka vilde for meg spilde.
36. So tok ho upp sitt liggjende fé
å delte det middjom sin´ tjeneré.
37. Så førde dei henna ti gangaren rø,
ho öngste sig selv at være dø.
38. "No kann hver jordkvinde tænke ved sig
den natteretsa er tóng for mig.
39. No kann hver kvinde tænke bedst,
hvorledes jeg kan ride min hest."
40. Soffia stend i vindauga, lær:
"kom hit å se på di sÿsters fer` !"
41. So rei dei seg åt Höjeloffsbro,
so datt liden Kjirsten for hestens fod.
42. Kjirsten hun ind ad døren tren,
i
kongen rakte hende hånden senn.
43. Kongen han seg i dansen sprang,
han tok liden Kjirsten, sin sÿster, i hånd.
44. Kjirsten begyndte på visa å kva:
så mangan skjøn riddar derefter må trå.
45. Han akta så liti på hennes sang,
mere akta han på hennes gang.
46. "Soffi, du er en onde kvinde
så vist så haver du lyvet på Hende!"
47. Soffi hun over bordet sprang,
skar upp liden Kjirstens snøreband.
48. Hun gjorde hende endnu mere harm,
hun tog hendes brÿster av hendes barm.
49. Ho melked den melk for kongens fod.
"Se nu min herre, tro mine órd !"
50. Kongen han tala ti gundræng:
Sølsvoben (Anne)
"Du hentar meg hit de oldsvøber fem"
L.Kj. skal slide alle dager(Anne)
51. "Du tar inkji hænte, anten fire hell fem,
jeg haver vel nok uti én af dem."
52. Så længe monne han hende slå,
ti hun i blodige strømme låg.
53. Ho krøb ónder dronningens kaelakens skjinn,
ho spende ho frå seg mæ foten sin.
54. "Kongje, la meg nu få leve en stónd,
mæ jeg får bytte mine sjælegaver om!
55. "Kongjen gjiver eg mine slotte bolde,
han haver mitt onge liv i volde.
56. Soffi gjever jeg min sÿlbbunden kniv,
ho haver forrådt mitt onge liv."
Kongjen:
57. No æ a liden Kjirsten død,
hvor skal jeg lægge den rose rød?
Dronn.
58. "Du skal lægge hænde under Ripe gate,
hver dag skal ligge under hesteplate."
glæde (Anne)
59. "Nei, alli so skal du nÿde den ære,
at gangaren din skal over hende træde !
Fra øster til vester (Anne)
60. Til vester ved kloster vil jeg hende føre,
de røde borger over hende gjøre."
61. Så herleg monne han sin søster begrave,
han sørger hende alle sine dage.
62. Kongjen han tala te sin svenn:
"Be ónge Byrill vi koma herinn. !
63. B. han falt for kongens fod:
"Min nådige herre har sendt meg órd."
64. "Ja no skal du lide så megen nød,
ho tålde for di skull hår den død."
65. So stakk´n ut hass øjen både,
Soffia sørger dei så såre.
66. So gav´n Soffia dæ´ til ære,
lod Byrills øjne for hende bære.
67. Kongen han lod en lænke smede,
til vester ved kloster lod han den lede.
68. Derefter gik Bÿrill i ellev´ år
hver dag til hendes grav måtte´n gå.
69. Han måtte det hver dag af Kongen tigge,
at han i kloster ha hende måtte ligge.
70. Så dødde han på de´ tolvte år,
men kongjen blei alli Soffia go.
Ekstra opplysninger