[BIN: 1873]
Magnus og kongsdottera.
Kongen drep si eiga dotter
(fleire alternative titlar)Oppskrift 1870-åra av Hans Ross etter Olav Rui, Moland, Fyresdal, Telemark .
1. | Kóngen han talar ti Dótte sí: - De sÿnger i Skóv - "Men kori fekk Magnus Viljen sin?" - Den ene gjengst aldri 1) av min Hug - 1) (alli i talen) |
2. | "Eg gjekk meg ùt aa plukke Blóm, Daa kaam der ein Riddar baa fager aa fro |
3. | Aa han gav meg den röde Gullringg slik Ringg kjæm aldri paa Jomfrùvas Fingg. |
4. | Aa han gav meg de röde Gullband slikt Bond kjæm' aldri paa Jomfrùvas Arm! |
5. | Aa Kóngen han sitt Svær utdróg, So hoggje han si Dótte i Lytinne tvo. 6a. De va Kóngens stösste Harm, de spila Tvo Drengir i Moderens Barm. 6b. Aa de gjekk Kongen stösst (mest?) imot de druknast Tvo drengir i Moderens Blod. |
7. | Aa Kóngen ha- so mÿki té, han lót forgjöre hennars Baaretré. |
8. | (glemt) |
9. | " Höÿre du Kóngjen, kòt eg ---- deg men --- vi du drepe ditt eigi Baan?" |
10. | Kóngen han svòra mæ Spott aa mæ Haan: "kvi maa eg 'ki tukte mitt eigi Baan?. |
11. | Jau (Aa) tukte dí Bonn som de æ vært, men ikki med eit draget Svær. |
12. | Tukte dí Bonn mæ Björkerís men ikkí mæ din sÿlvbundne Knív. |
13. | Magnus han sitt Svær utdróg - De sÿnger i Skóv - So hoggji han Kongen i Lytinne Tvo - Den ene gjengst aldri av min Hùg- 5) i Talen: Niv'e v12. og 13 komme ofte frem i Julelag:" ditt dragende Svær"
|