[BIN: 1860]
Far og dotter.
Målfrid mi frue.
Dei snøgge svara
(fleire alternative titlar)Oppskrift udatert av S. Bugge etter Gunnhild Dårelaupe, Lårdal, Telemark .
| 1. | Kungen spurde dótte si
- Den véne møy - .
"Kven æ' som trør vegjen te búre' ditt?
- Med vi trør en dans under líde - ." |
| 2. | "Dæ trør ingjen vegjen til búre mitt,
åno (sic!) hell Kristi terna mí." |
| 3. | "D'æ 'kje Kristi, terna dí,
mæ krúsa håre skorí umkring." |
| 4. | D'æ 'kje krúsa håre skori umkring,
d'æ Kristis flettúr ligg í ring." |
| 5. | "Hott æ' no dæ forgylte spjút,
som stend í búre dagjen út?" |
| 6. | = A, 8. L.1: forgylte. L.2: gjesli gjeng |
| 7. | =A, 15.L.1: ikke: eitt. L.2:ikke: som; morgó - sengji dí. |
| 8. | = A, 16. |
| 9. | "D'æ' kje Bragje hunden din
mæ silkjelúve, linde íkring." |
| 10. | = A, 18, L.1: Silkjelúve, linde íkring, |
| 11. | "Dæ tryte før vatne í vestre hav,
før dæ tryte dæ kvinnesvar. |
| 12. | = A, 20; L. 2: úmæ. |
| 13. | "Aa ja, aa ja, eg kjenne må,
eg siter att mæ bónni små." |
| 14. | = A, 21. L.1: blóutte. L.2: utmæ min. |
| 15. | = 13. |
| 16. | "Va' der ellen í búre mitt
å eg va' sjóv der mitt útí!" |
| 17. | Så sette hó ellen í búre sitt,
så gjekk hó sjóv der mitt útí.
Efter V.17 Anne Hommi:
Nå reiser dú heimatt bå blå å bleik,
a seg, dú hev vori í kvindeleik!
|