| Kung Tykje han tala til sonen sin - under så grön ein lide - min røde gullkrone vi eg gjeva deg. Dog tvinger elskóven hænar (el. Kóngjen av Dane-mark lader det hevne) Um der kom nå ei króne av himmelønssky så kunna eg slett inkje bryllaupe undfly Så hadde han på seg dei bæksunne blå gulle de låg ette kvor den trå - den trøia rød, hó glinsa nå mer hele ellens glæd - Dei buk--- -----sstavla--så spente han íkring dei -eigullsporann tvo Så gjenge han seg i stallhúse inn så lagde han sadelen på gangaren sin. Så la han - grå, så stiger han seg selv óppå Som han kom seg til borgarlé Der stod hans moderog hvilte sin ben, som - te brúrehúse frem han hilsede på alle ja hver og en Så hilse han på skjónjomfru fin Så blodet det sprattigjenem negle-- Så gjenge han seg i brúrehuse inn så begjærde han for sig en valv Å Palle å Palle du vogtar deg væl her dansar ei Kvindemæ nakje svær -- Palle - ditt lív -nakjen knív Eg hev vor utí-- fei eg hev vore ut--- men eg aktar inkjeeit kvindesvær - uti strí, ein - kniv Knapt at de havde trøtt dansen umkring Då stakk hó knivenunder skarlakje inn Så la dei hånom på Dynne fem å blóe de rann igjennom all dem Min fader så giverjeg min hörande hest å kjæreste moder duhentar meg prest Min broder så giverjeg mit guldbeslaget svær for han skal vist hevne denne min fær. Min kjæreste så giver jeg min söllbeslagen knív for hun forrådde mittunge liv (tilbake 4 el 5 vers) Broderen kom med en Hær og slog dem ned Ogsaa eftersl Træder liden Palle Tygeson den unge.
|