[BIN: 3574]

Varslande lind.
Jomfrua som lengtar

(fleire alternative titlar)

Oppskrift 1913 av R. Berge etter Guro Fossjord etter Tone Nuten, Kviteseid, Telemark .


Mannen (Kaangen?) vill av aa reise aa so sei '0:

1. Naare maa eg leggje hell blande vin
eg veit meg alli so lengje.
----------------------------
-Jaamfrua ho ber sorgji mæ sveinen ligge fanga.
-
2. Her stend ei lind her ne-onde li,
kvor vet'e aa saamnaar ho stend'e so fri.
3. So lengje den lindi ho ber'e lön,
si tar du kje tenkj' at din herre æ dö.
4. Men naar den l. ho feller løuv
daa maa du tenkje din herre æ dou.
5. Naar den falske terna ho henta flo
so grov 'o jori av linderot.
6. Daa de lei ti vet aa houst
daa tok den lindi ti felle louv.
7. No fer'e den lindi ti felle louv
no trur eg fe sanning min herre æ dö.
8. No trur eg fe sanning min herre æ dö
aa no vi' eg stikke mitt bur uti glö.
9. Hoke mine ternur vi' arve gulle de rö,
aa kven (hell hoke) vi' naa fygje mæ meg uti dö.
10 Aa ingjen av kaan vi' arve gulle de rö,
men alle so fygjer me deg uti dö.
(So kjem han av have siglande)
11. No trur eg fe sanning stolt Margit æ dö,
no höyrer eg dei klokkune ringjer i lön.
()No trur eg fe sanning stolt M. æ dö,
aa no vi' eg stikke mitt skip uti glö.
12. Hoke mine sveinar vi' arve gulle de rö,
hell hoke vi' fygje mæ meg uti dö.
13. Aa ingjen av kann vi' arve-
men alle so fygjer me deg uti dö.
(so stakk han eld paa skipe og brende seg upp han som ho)
Ekstra opplysninger