[BIN: 3572]
Varslande lind.
Jomfrua som lengtar
(fleire alternative titlar)Oppskrift 1857 av S. Bugge etter Elen Rolleivstad, Fyresdal, Telemark .
1. | Kvor gång terna ho gjekk at flo, -Eg veit væl, ho bi at meg så lengji - Så naga ho norkjen av linderot -Den jomfru ber ho sorgjir å svennen han låg fanga |
2. | Då dei åtte åri va' gjengne forbi, då lyster den skjön jomfru te lindi å gå. |
3. | No heve lindi felt löv, no må eg vente min herren æ dø. |
4. | -blo -æ klar. |
5. | Kven vi' no arve dæ gulli ette meg kven vi no brenne uti buri mæ meg? |
6. | Me vi adde-, men me vi ingjen. |
7. | Så sette ho ellen i kvor den kro, sjav lyster den skjön jomfru på golve å gå. |
8. | Da det sto i högste brand, då kom hennes herre siglans ti lands. |
9. | De ser eg på den röykunde li at den stende utav mitt festarviv. |
10. | -mi -f mø. |
11. | Kven vi' no arve dæ gulli etter meg? kven vi' no breinne ute skipi mæ meg? |
12. | Me vi' ingjen arve - men me vi helle brenne - |
13. | Så sette han ellen i kvor den kro, jav lyste ungesvennen på golve å stå. |
14. | Dei tvo dei blei i himmelen kjent, men terna ho blei ti helvete sendt.
|