[BIN: 1820]
Grisilla døyr. Grisilla og Riddeval
Oppskrift 1891 av Moltke Moe etter Dårdi Rindedalen, Seljord, Telemark .
1. | Grisilla ho sat nå i veven så fin så kåm hendes moder gangende inn - Hå hå ja, - så kåm hendes moder gangende inn. |
2. | Grisilla, Gr., jeg spørge vil dig: nå renner dæ melk utór brøsterne dine." |
3. | "Å dæ æ nå ikkje melk, ja som du synes så, men dæ æ den mjøen, vi drakk av igår." |
4. | " Mjelken å mjøen æ horanda ulig, fer mjølkjen æ hvid å mjøen æ brón. |
5. | Ja heve kong Redebøll lokka ditt ind, så æ du kje længer kjære datteren min." |
6. | " Ja æ ikkje eg lenger kjære datteren din, så æ ikkje du lengre kjære moderen min." |
7. | Å Gr. ho stappa sitt gull -- at skrin, så reiste då ho av te kjærasten sin. |
8. | Gr. ho banka mæ fingræne små: " å kjære kong R. skrei låsua ifrå!" |
9. | " Ikkje så æ her noken stevnemål lagt, å ikkje så slepper eg noken inn her om natt." |
10. | Gr. ho banka mæ fingræne fæm: " Dæ æ nå Gr. allerkjærasten din!" |
11. | " Ja er det Gr. allerkj. min så gjerne nå eg da skal låkke deg inn! |
12. | Kong R. ha på seg kappa den blå så skredde han låsæn både té å ifrå. |
13. | Gr. ho sette seg bortmæ eit bór ho kónne ikkje tala eit einest ór. |
14. | " Hvorledes står det til, og hvorledes er det fatt mæ du er nu ude så silde om natt?" |
15. | " Min moder har blivé så hastig på mig, fer mig så vi ho av lande sende, og deg så vi ho på ilden brende!" |
16. | " Nei hósur å skjøkjur av lande sende, men hórkarle å drankere på ilden brænde!" Så reiste dei, men då dei kom te færjestaen, så ha' ho vóreé der, mor hennas å fórboi, at di måtte ikkje over . Dæ mæ sei færjemannen. |
17. | " Slett ikkje eg vi å slett ikkje eg må, di móer ho va her å forbau dæ igjår." |
18. | Kong R. trekkte av seg handskæne blå så sette'n seg sjav båd 'te styre å ró. |
19. | Å som di kom at den grønande lund, Då ba Gr. om at hvile sig en stund. |
20. | " Min fader han eier så mangt ett slott, Gud gjeve, eg åtte et eneste kott!" |
21. | Kong R. bredde ut si kappe så blå, å der fødde Gr. to sønner så små!" |
22. | " Min fader han eier seg så mangt et land, Gud gjeve, eg åtte meg eit skjeisbla' med vand!" |
23. | Kong R. va nå Gr. så tro, han gjekk etter vand i sin røde gullskó. Så veit eg ikkje meir av den. Men då 'n kåm att, så fant'en ó dau.
|