[BIN: 1818]

Grisilla døyr. Grisilla og Riddeval

Oppskrift 1878 av Moltke Moe etter Tølløv Eikjamyra, Bø, Telemark .

1. Grisilla Grisilla satt i væven så fin,
så kåm hennas moer gangandes inn.
- Sadelup, sadelei, sadelua då -
så kåm hennas moer gangandes inn.
2. " Å hør nå Grisilla, håss æ dæ mæ deg?
mæ dær renne mjølk otor brøsterne din."
3. " Dæ æ ikkje mjølk, om du synes så,
men d'æ av den mjøen, eg drakk av igjår."
4. " Æ mjølka 'kje gvit, å mjøen 'kje bron,
eg frøgtar Grisilla, at du æ mæ bån.
5. De hentar meg ask, å de hentar meg eik,
å de hantar meg ælt dæ, som brenne kann hett.
6. Å deg så vi eg på elden oppbrenne,
å riddaren vi eg av lande sende."
7. Å Grisilla ho kasta på kåpa blå,
så resste ho dit som Riddervold låg.
8. Grisilla ho pikka på dynna mæ fing:
" Statt opp hr. Riddervold, å lukk meg inn!"
9. " Slett ingen så hever eg stemne satt,
å ingen eg lukkar hær inn om natt."
10. " Å kjære hr. Riddervold, du lukke meg inn,
fer eg æ Grisilla allerkjærasten din."
11. " Ja æ du Grisilla allerkjærasten min,
så hjarteleg gjenne eg lukkar deg inn."
12. Å Riddervold steig opp av sengja, dær han låg,
så skaut han dei lokunne te å ifrå.
13. Grisilla ho sette seg ne på stol,
ho konne 'kje tala et einaste or.
14" Å hør du Grisilla, hått æ dæ mæ deg fatt,
mæ du kjeme hær så silde om natt?"
15. " Min moer æ bliven på meg så vre,
ho vil meg ikkje før øinene se.
16. Å meg så vi ho på elden oppbrænne,
å deg så vi ho av lande sende."
17. " Dæ va bære ælle trollkvinnur på elden oppbrænne,
å dei livlause fangænn av lande sende."
18. Å Riddervold pakka sitt gull i skrin,
så drog han av lande mæ kjærasten sin.
19. Å Riddervold slo på å gangaren sprang,
innte dom kåm te dæ store vand.
20. " Å kjære ferjemann, sett meg over, om du kann,
et hondre riksdaler eg gjev deg på hand."
21. " Å slett ikkje eg tor, å slett ikkje eg må,
før di moer va hær å forbau meg igjår."
22. " Å kjære ferjemann, sett meg over, om du kann,
et tusen riksdaler eg gjev deg på hand."
23. " Slett ikkje eg tor', å slett ikkje eg må,
ho vi oppbrænne båtte meg å min gård."
24. " Å kjære ferjemann, du låne meg båt,
å sjøl så lyt eg fer årinne gå."
25. Riddervold trekte av hanskænne små,
ho sette seg te styre, å han te ro.
26. " Uti mi moers gård der va ternene fem,
å gje eg hadde meg ei uta dem."
27. " Å i mi moers gård dær va ternunne ni,
å gje eg hadde nå ett par uta di."
28. Hr. Riddervold va mot Grisilla så tro,
han gjekk etter vatten i sine gullsko.
Så bredde han ud sin kåbe og hun fødte derpå to fagre sønner; de lå på den døde moders arm. Han grov dem ned og så vokste det på graven to liljer.
Ekstra opplysninger