[BIN: 1771]
Jeg lagde meg så silde.
Ole Vellan.
Herr Ole han tjener
(fleire alternative titlar)Oppskrift 1863 av S. Bugge etter Ola Torsteinsson Landsverk, Tuddal, Telemark .
1. | Jeg lagde mig så silde, så seint om en kveld eg viste inkje kvide at have, da kom der eit bud ifrå kjærasten min, at eg sku' te hænnar bortfare, - Tvinga haver elskúgen hendes - |
2. | Jeg sto no upp, og klædde mig so brått, og førde mig i beste mine klæder, så ganger jeg mig til stallen fram, og klappa grågangaren på bakji. |
3. | So la' eg på hånom Sadelen av Sølv å beksle mæ Gulle beslaget; sa reder jeg mig de stive mile frem, med de andre så sødeleg å sove. |
4. | Da eg kom på gålen frem, da hørde jeg klokkerne ringde, ai andet jeg vidste, ei andet jeg fornam, end mitt hjarte i Stykkje monne springe. |
5. | Så klappa eg hende på hvide kinn, som førr haver været rósen(?)røde, Gud nåde og hjælpe mig fattige Svend, som finder min kjæreste hev dødd. |
6. | Ti håret haver hun som de røde spunni gull æ fletta í ei liden fløjelsmysse (bóle) hendes bønar de var så inderlig til Gud, i himmelen der skulle ve mødes. |
7. | Hennærs fødder var gvite, hennars fingar var små, hennars Øjen var blå som en dué, Brysterne havde hun som en Svanedún, og munden som Sukkeret de søte. |
8. | Men væl kan eg feste ei anno ve mi' hånd, men æller finne eg hennars líkje, hennærs líkje finnes ikkje í eitt kongeland ei heller í trí kongerikje.
|