[BIN: 1771]

Jeg lagde meg så silde.
Ole Vellan.
Herr Ole han tjener

(fleire alternative titlar)

Oppskrift 1863 av S. Bugge etter Ola Torsteinsson Landsverk, Tuddal, Telemark .

1. Jeg lagde mig så silde, så seint om en kveld
eg viste inkje kvide at have,
da kom der eit bud ifrå kjærasten min,
at eg sku' te hænnar bortfare,
- Tvinga haver elskúgen hendes -
2. Jeg sto no upp, og klædde mig so brått,
og førde mig i beste mine klæder,
så ganger jeg mig til stallen fram,
og klappa grågangaren på bakji.
3. So la' eg på hånom Sadelen av Sølv
å beksle mæ Gulle beslaget;
sa reder jeg mig de stive mile frem,
med de andre så sødeleg å sove.
4. Da eg kom på gålen frem,
da hørde jeg klokkerne ringde,
ai andet jeg vidste, ei andet jeg fornam,
end mitt hjarte i Stykkje monne springe.
5. Så klappa eg hende på hvide kinn,
som førr haver været rósen(?)røde,
Gud nåde og hjælpe mig fattige Svend,
som finder min kjæreste hev dødd.
6. Ti håret haver hun som de røde spunni gull
æ fletta í ei liden fløjelsmysse (bóle)
hendes bønar de var så inderlig til Gud,
i himmelen der skulle ve mødes.
7. Hennærs fødder var gvite,
hennars fingar var små,
hennars Øjen var blå som en dué,
Brysterne havde hun som en Svanedún,
og munden som Sukkeret de søte.
8. Men væl kan eg feste ei anno ve mi' hånd,
men æller finne eg hennars líkje,
hennærs líkje finnes ikkje í eitt kongeland
ei heller í trí kongerikje.
Ekstra opplysninger