[BIN: 1768]
Jeg lagde meg så silde.
Ole Vellan.
Herr Ole han tjener
(fleire alternative titlar)Oppskrift udatert av Jørgen Moe etter , Hardanger .
1. | Det hendtes en Aften saa silde aa seint, at man skulde søge sin Hvila, da fik jeg et Bud ifra Kjærasten min, jeg skulde til hende hjemila. - Haa haa haa haa haa Hei fallalila laa- jeg skulde til hende hjemila. |
2. | Da gik jeg mig i Kammeret ind, klædte paa mig de sorteste Klæder, saa gik jeg mig i Stalden hen, aa klappa den Blakke paa Lenda. |
3. | Saa red jeg mig fem steive Mile fram, med de andre monne søderligen sova. |
4. | Saa red jeg meg til grønne volden frem, der hørte jeg Klokkerne ringa, Ei andet jeg visste ei heller fornam, end Hjertet det vilde udspringa. |
5. | Saa red jeg mig paa Kirkegaarden frem, der støde to gravare aa grava, Aa hører I dette, I Graver to, for hvem graver I denne Grava? |
6. | Denne grava me før din kjæreste ven som førr vare rousande røda, Gud trøste aa bære mei, fager Ungersvend, som ser saa min Kjæreste døda". |
7. | Ja vel kan jeg feste en Anden hos min Haand, men aldri fester jeg hendes Liga, hendes Lige findes ikke i dette Kongeland, ja neppe i sjau Kongeriga. |
8. | Hendes Hender vare snilde (??), hendes Finger vare små, hendes Øine vare blaa som en Lua (ell. Dua), hendes Bønner de vare idelig til Gud, i Himmerig skal man dem skona. |
9. | Saa tok han uti sitt forgyllande Sværd, aa stak det igjennem sin sida, Nu er det Ende paa al denne Færd og nu er slukt al Sorrig aa Kvida.
|