[BIN: 1757]
Mårstig og hans møy.
Herr Strage
(fleire alternative titlar)Oppskrift udatert, av Sophus Bugge etter Targjei Kosi, Vrådal, Telemark .
| 1. | Kungjen å Mårstig kviler under øy
-Mæ lilja ber blom. -
Mårstig han drøymer um si vene møy.
-Mæ lilja tvingar Mårstig. - |
| 2. | Han drøymer um Målfris røde gullband
at dæ va' komi av liljevand. |
| 3. | [Han drøymer um Målfris] røde gullhår
at dæ va' skori i stykkje små. |
| 4. | [Han drøymer um Målfris] syllspente sko
at dei sto båe fulle av blo. |
| 5. | Mårstig han talar te smådrengjenn så
di reise ti stallen, legge salen på. |
| 6. | Di salar ikkje ut blakkjen
han gjenge så seint imot bakkjen. |
| 7. | [Di salar ikkje ut] dæn brone
[han gjenge så seint] gjenom toni. |
| 8. | Di salar meg ut dæn røe
han æ' så lett ivi fløe. |
| 9. | Mårstig han kjeme ti Vendelins bro
dær møtte han likmennar store å små. |
| 10. | "Kjære likmennar di sete her ne
mæ eg fær gylle hennars båretre". |
| 11. | Mårstig sette sitt svær mot ein stein
så odden gjore hass hjarta' i mein. |
| 12. | [Mårstig sette sitt svær mot] jor
[så odden] rørde hass hjarteblo.
|