[BIN: 1752]
Mårstig og hans møy.
Herr Strage
(fleire alternative titlar)Oppskrift 1857 av Sophus Bugge etter Åste Espeli, Eidsborg i Lårdal, Telemark .
| 1. | Strangje han gjenge seg på rimarting
-Mæ de vive va' so ungt -
han skjemtar seg mæ sin rødegullring.
-De leikar so fagert ei liti lilju
som sover på ungersveins armar.- |
| 2. | [In kjem spåkvinna stampar mot jord
ho talar til Strangje dei] skjemtansord. |
| 3. | [Viste du Strangje hoss heime] va fatt
så [gjekk inkji] leikjen for deg i nått. |
| 4. | [Viste du Strangje hos heime stod til]
så [gjekk inkji] leikjen so glatt fy deg. |
| 5. | [Herr Strangje han) blei [så ille] ivi [ord]
de va' dei tvo timanne han tala 'kje eitt or. |
| 6. | Strangje han rei seg su unde li
der møter han dei vokukvinnur ni. |
| 7. | Kven æ' sjuk'e hell kven vi døy
mæ voka ho gjenge her su under øy. |
| 8. | Me hev vori 'kon su under øy
å vakt ivi Strangjes festarmøy. |
| 9. | [Me hev vori 'kon su under] li
[å vakt ivi Strangjes festar] viv. |
| 10. | Strangje han blei - - -
- - - - tri |
| 11. | Strangje han sette sitt svær i mot jor
odden den sette 'n i hjarterot.
|