[BIN: 1747]
Mårstig og hans møy.
Herr Strage
(fleire alternative titlar)Oppskrift 1856 av Sophus Bugge etter Torbjørg Haugjen, Skafså i Mo, Telemark .
| 1. | Kungen å Mårstig dei hviler under øy
-Men lilja bere blomar -
Mårstig han drøymde um si festarmøy.
-Men lilja tvingar 'en Mårstig. - |
| 2. | Han drøymde um hennes røde gullring
at dæn ha' kome på ein annen fing. |
| 3. | [Han drøymde um hennes røde] gullband
at dæ [ha' kome] på ei onno hånd. |
| 4. | [Han drøymde um] hennes kåpa blå
[at den] va skori i stykkjer små. |
| 5. | [Han drøymde um] hennes syllspente sko
sto framafyr sengji, va fulle av blo. |
| 6. | Alt dæ dei rodde å alt dæ dei for
Mårstig han va' fremste i ljor. |
| 7. | Mårstig han ri ette Riber gada
der møtten tvo pikur som kom oto voka. |
| 8. | Hor hev de vakt hell hvem ere døde
det er Målfri din kjære så søde. |
| 9. | Mårstig han ri etter Riberbro
dær møtten dæ likje på bårunne små. |
| 10. | Kjære mine menner de set hæna ne
mæ eg forgydder hennes bårar tre. |
| 11. | Alt dette røde gull ska' hono bera
før dæ ho måtte 'kje på jori liva. |
| 12. | De græve dæn grefti bå vi å jup
dær ska vera kos brurehus. |
| 13. | [De græve dæn grefti] bå jup å lang
[dær ska vera kos] bruregang. |
| 14. | Så sette han festi imot ein stein
odden den gjore hjartai mein. |
| 15. | Dær blei mei sorg hell dær va gama
dær kom tri lik te jori mæ sama. |
| 16. | Dæn eine va Mårstig dæn are hass viv
dæn tree hass moder av sorgen blev lig.
|