[BIN: 1705]
Alibrand og Lindelin.
Forsmådd bele hemner seg
(fleire alternative titlar)Oppskrift, udatert, av Sophus Bugge etter Torbjør Haugjen, Skafså i Mo, Telemark .
| 1. | Alibrand å Lindelin site fyr bor
- Va' ho ven som ei lind.-
dei snakka så mangt eitt gamas or.
- Eg minnest dæn jomfrua Lindelin.- |
| 2. | "Å kjære mi Lindelin gjev meg di hånd
å så må du rå for alt mitt land. |
| 3. | Kjære mi Lindelin gjev meg di tro
så må du rå for alt mitt bo". |
| 4. | "Min fader han ha' seg ei liti butik
dæn synes eg Alibrand mon en så lik. |
| 5. | Min fader han ha' seg ein liten buhund
dæn synes eg æ Alibrand lik i sin munn". |
| 6. | Alibrand smeller gullknivar i bor
"væl ska' eg minnas dei håingsor". |
| 7. | Lindelin sat heime i åtte år
å inkje så tore ho at Lindekyrkja gå. |
| 8. | Å då de lei i de niende år
då lyster ho seg at kyrkja gå. |
| 9. | Å Lindelin ha' på seg skjurta små
å gulli de låg ette kvor dæn trå. |
| 10. | [Å Lindelin ha' på seg] stakkjen rau
[å gulli de låg ette kvor dæn] saum. |
| 11. | [Å Lindelin ha' på seg] stakkjen blå
[å gulli de låg ette kvor dæn] trå. |
| 12. | Då sete ho seg på sængjestokk
ho ha' på seg sko å skarlakssokk. |
| 13. | Å Lindelin akslar ho kåpa blå
ho lyster no stige ti' gangaren grå. |
| 14. | Å Lindelin kom seg i rosenslund
der møter ho Alibrands flekkutte hund. |
| 15. | Ho lokka på hunden å gav han brø
ho ville 'ki at han sill' på henar gjø. |
| 16. | Då ho kom seg der liti bete fram
då møter ho sjave Alibrand. |
| 17. | "Kjære min Alibrand gjev meg di tro
så må du rå for alt mitt bo". |
| 18. | Å så tok han hennes gule hår
nytte han de at skarkelår. |
| 19. | Å vegjen dæn va' no inki så lang
Alibrand rei å jomfrua slång. |
| 20. | Å dæ va' no alli så liten ein stein
dæn vekkjer væl bloi på jomfruas bein. |
| 21. | [ Å dæ va' alli så] liti ei rot
[dæn vekkjer væl bloi på jomfruas] fot. |
| 22. | Så tok han hennes gule hår
så nytte han dæ ifrå skarkelår. |
| 23. | Så sveiper han hena i kåpa blå
så lyfter han hena på gangaren grå. |
| 24. | Alibrand kjeme seg riand i går
hans moder ho uti for honom står. |
| 25. | "Vælkomen Alibrand heimatt ti' meg
å så dæ vivi du flyte mæ deg". |
| 26. | "Å kjære mi versyster rei meg upp sæng
å kjære mi værmoder fyg ti' dæn. |
| 27. | Kjære min verbroder hente meg prest
så gjev eg deg både sadel å hest".
|